Senior Trip - Home, Sweet Home

Vi dro fra hotellet klokka 8 lørdag morgen. Oppholdet mitt i USA har gitt meg et helt nytt syn på distanse. Jeg minnes at den timelange kjøreturen til mormor var døden -- for ikke å snakke om å krysse Norge på tvers. Åtte timer til Vestlandet.
Nå. Nå er det annerledes. Jeg skal aldri klage igjen. Etter en 16-timers busstur har jeg fått et bedre perspektiv her i livet. Og det er ikke bare takket være den turen heller; en femogførti minutter for å komme til et shoppingsenter, to timer til nærmeste vertsslektninger, to-tre tidssoner fra vertsslektninger på vestkysten, femten minutter til Walmart, seksten timer til Florida...

Vi stoppet i Philadelphia på veien hjem. Det er største byen i Pennsylvania. Her er Independence Hall og Liberty Bell. Vi fikk en tour i Independence Hall, og vi fikk se rommene der Declaration of Independence ble signert. Jeg synes det var moro, men vi var alle ganske utslitt. Det har vært en intens uke....fullt program og 6-7 timer søvn om nettene.

Independence Hall

Daniel og jeg!

Brennen og jeg.

Vi besøkte også trappen der Rocky løp opp i filmen Rocky.
Resten av dagen kjørte vi. Og kjørte. Og kjørte. Vi stoppet et par ganger for tissepauser og mat. Jeg jaktet ned Starbucks. Hoho. Vi så filmer på bussen, leste, spilte Taboo, sov... og så var vi hjemme i Hanover kl. 2.30 på natten. Liz kjørte meg hjem, og jeg var i seng kl. 3.

Jeg skulle så inderlig gjerne ha tilbragt et par uker (måneder..år...liv) i New York. Min store plan er å komme tilbake, leie en bysykkel, ta med kart og tusj, og sykle rundt i byen. Jeg skal markere alle favorittgatene mine på kartet. Og Starbucks. Og parker og butikker. Master Merete's Magnificent Map.
Optimalt bør jeg vinne litt i lotto før jeg drar dit. Eller gifte meg med en rik mann. Som en baseballspiller kanskje. Eller movie star. De er jo her alle sammen.