Samsung NX100, baby

Dette er min soon-to-be bestevenn. Den er så fin, helt lekker! Når man skal ut på en så stor reise som det jeg skal, er det selvfølgelig viktig med et godt kamera som kan forevige øyeblikkene. Et speilreflekskamera blir litt dyrt, men mamma og pappa har gått med på å gi meg denne skjønnheten av et hybridkamera i bursdagsgave (..og jeg har bursdag 12. mai...). Den er bestilt fra Lefdal, og jeg gledeeeer meg til å få den. Vi skal bli så godt kjent! :D

Hey Grandma!

Nå skal min nusselige lille lillebror og jeg ta toget heelt selv til mormor. Det er jo litt skummelt, men vi får være sterke.
Jeg elsker å stirre på mennesker på toget. Det er så genialt mange ulike typer i dette samfunnet, og på toget sitter alle side om side. Kos. Og etter togturen, pluss en liten spasertur fra stasjonen og til mormors hus, venter fred og ro og mat. Det blir nok deilig å tilbringe et par dager i internettfri sone! Dessuten er det jo kvalitetstid med mormor og Anders-bror :D

Jeg slenger på et par bilder fra Guro (en god venninne av meg som også skal på utveksling til USA) og min sin muffinsbakst. Oppskriften er dessverre hemmelig, men jeg kan avsløre så mye som at når du har smakt Guro&Merete-muffins, smaker alle andre muffins billig og teit. Hehehehe.

Pakke i posten! Oioi!

Dette er andre gangen jeg mottar noe per post fra "den andre siden"!
Da jeg bakte boller i dag, sto plutselig mamma glisende utenfor vinduet og viftet med en svær konvolutt. Yesyes, mer post til meg! :D
I pakken var det først et brev fra den andre vertsbroren min, Isaac. Det forrige brevet jeg fikk på tirsdag, var fra Owen. Det er så ubeskrivelig koselig å lese brevene fra dem! I dag har jeg brukt god tid på å besvare begge brevene. Tusen takk, gutter!

I pakken var det også et brev fra vertsfaren min pluss en genser! Han er geologiprofessor ved colleget i Hanover, og de har disse superkule t-skjortene med påskriften: "Hanover Rocks" (ser dere dobbeltbetydningen? Heeh? Konge.) :D Og nå, som nytt medlem i geologiklubben, har jeg fått en genser med samme design. Jeg går rundt med den nå.

Det er så deilig å sitte med følelse an av jeg virkelig blir inkludert i denne familien, akkurat slik en utvekslingselev skal. Når man søker om plass i et utvekslingsprogram, finner du alltid skrekkhistoriene om personer som har havnet i fæle familier, historiene som skremmer mange fra å søke. Man tar en sjanse, men det er så absolutt verdt det. Husk at det er mange som får flotte familier også, selv om historiene om dem ikke er like kjent. Jeg tror ikke jeg kunne fått en bedre familie, jeg!

Her har vi konvolutten...

...og HER har vi genseren! Hanover Rocks!

Mammas boller

1 kilo siktet hvetemel

1,5 pakke fersk gjær

200 gram sukker

200 gram margarin

6 desiliter melk

1/2 teskje hornsalt

Litt kardemomme

Dette er veldig enkelt!

Smelt margarinen og ha i melken når alt er smeltet. Da får væsken fingertemperatur og du blander ut gjæren i den etter å ha smuldret den opp i små biter. Ha mel, sukker, hornsalt og kardemomme i en bakebolle (ha også oppi rosiner nå om du ønsker rosinboller). Lag en fordypning i de tørre ingredisensene og tilsett smør/melk/gjær-blandingen. Rør og elt til en smidig deig. Godt mulig du trenger litt ekstra mel.

La deigen heve et lunt sted (over en kum med varmtvann/badegulv) til den har blitt dobbelt så stor. Kna den og del den i fire like store deler. Hver av disse delene kan du dele i enten fem (for stooore boller) eller seks (for littegranne mindre boller) biter. Trill bitene til runde, glatte boller og fordel dem på to stekeplater.

Sett på ovnen på 210 grader nå. La brettene med boller heve til de blir enda større. Pensle dem med et vispet egg like før du setter dem inn til steking. Stekes i 10-12 minutter. De er k-j-e-m-p-e-g-o-d-e! :D

 

Merete The Hunk

Nå er jeg klar for gutteparty! Jeg må si jeg er den kjekkeste gutten innen én meters omkrets...letth. Min herlige venninne Maud har bursdag, og hun har utfordret alle til å kle seg ut som gutter. Takk og pris for at lillebroren min er en sjenerøs skapning; han lot meg låne bukse, t-skjorte, skjorte, hatt og alt jeg måtte ønske. Med hjelp av litt sminke har jeg dessuten fått en aldri så liten kledelig bart mellom nesa og munnen.

Brev i posten!

I går kveld stoppet pappa og jeg med bilen for å sjekke postkassen på vei hjem, og der, helt nederst, lå et brev addressert til meg! Reklame? No.. Regning? No.. Ordentlig brev? JA! Utrolig, ordentlige brev er så sjelden...har ikke fått ett eneste ett på evigheter. Brevabstinensene var sterke, men nå, nå går det bedre. Jeg er sterk.

Brevet er fra den ene vertsbroren min. Åh, jeg ble utrolig glad da jeg fant det! Konvolutten inneholder atskillige ark. Han har tegnet broren sin, seg selv og meg på en lang reise som går over flere dager, og flere ark. Vi går over hengebroer, klatrer i trær, sklir, går opp, går ned og alt mulig. Håper ikke de forventer at jeg skal være så tøff! :O
I tillegg har han skrevet en hel side om seg selv. Jeg har lest brevet mange, mange ganger. Nå har konvolutten fått plass på hylla på rommet mitt :D På lørdag skal jeg sette meg ned å skrive et brev tilbake, et langt og flott brev. Det tar vel cirka én uke fra jeg poster det her i Norge til det ankommer USA.

Thank you, thank you, thank you!

Oh I'm so happy!

Jeg bare går rundt og koser meg. Gleder meg ufattelig mye til å reise! Tenk at lille meg skal ut i den store verden helt alene...fantastisk. Oog litt trist. Hvordan klarer man å si farvel til venner og familie? Mamma og pappa og Fredrik og Anders? Tenk å ikke gi mammaen din en klem på ett år? Jeg tenker ikke så altfor mye på det akkurat nå, men jeg vet at når avreisen nærmer seg, kommer jeg til å kjenne det på kroppen. En merkelig følelse; både spenning over det jeg skal møte, og nedstemthet over det jeg drar fra. Ting kommer til å forandre seg mens jeg er borte, men jeg får håpe jeg klarer å gli inn i det norske samfunnet igjen uten altfor store problemer! Krysse fingrene nå, folkens!

Jeg har mailet enda mer med vertsfamilien min! De er så interesserte og spente, og jeg koser meg glugg i hjel når jeg leser og svarer på mailene de sender meg. Jo mer jeg blir kjent med dem, jo mer føler jeg at STS står for det de sier; at vertsfamiliene velges for å passe eleven, og omvendt. I går skrev jeg en drøyt lang mail til vertsfamilien...1 181 ord... jeg sjokkerer meg selv! Jeg skrev om speider'n, spesielle steder i Norge, og mine yndlingsting. Mine soon-to-be-tvillingbrødre ville vite mer om meg, er ikke det kult! :D Da jeg satt der og skrev mailen var jeg en smule bekymret:

Tenk om jeg har skrevet alt for mye!

Etter en god dose tenking kom jeg frem til at å skrive mye..

...sikkert er BRA!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Du trenger ikke å gå langt for å få mye

Det hjelper alltid med litt frisk luft når man er syk. Jeg vandret ut rundt huset mitt og tok bilder samtidig som jeg pustet vinterluft. Oioi, det er fantastisk å være kvinne. Utrolig hvor mange ting en klarer å gjøre på én gang.

I am strong, I am invincible

Nå er jeg døden nær. Jeg vil bare synke sammen i senga mi, grynte under dyna og kose meg med tv-serier og filmer. Vinterens troppstur med 1. Tanum er overstått, og jeg er tom for gnist. Hvorfor er det søndag allerede? Det betyr jo at det er....mandag....imorgen. Buhuu....
Jeg har gått på ski opp og ned og bort og frem i Vestmarka, jeg har spist masse dritt (sukker <3), vandret rundt med snø til hoftene, passet på barn og kost meg glugg i hjel. And the price must be paid: Nå er jeg døden nær. Sukk. Bra jeg er sterk og uovervinnelig. Jeg klarer meg nok skal dere se!

I am woman - Her med jentene fra Sex and The City

For ikke å gi fullstendig opp og gå mot lyset, gauler jeg høyt til denne sangen nå. Innleggstittelen er et utdrag fra sangen, og selvfølgelig passer jo de ordene perfekt for meg. Falt for den da jeg så Sex and The City 2 for noen dager siden. Haha! Nå ble jeg litt gladere; kom på at jeg har lastet ned den nyeste episoden av Vampire Diaries! Lykke.

Please just take these photos from my hands

Kjære, mamma, takk for at du er verdens beste, og at jeg får kidnappe kameraet ditt!
Jeg er så lei av pixlete bilder..må nok ønske meg et eget speilreflekskamera som jeg kan ta med til USA. Grynt. Dyrt. Jeg burde få meg jobb. Med mindre noen vil gi meg alle pengene sine? ... Neinei.

Please just take these photos from my hands - Snow Patrol

E-mail exchange

"Ta kontakt med din fremtidige vertsfamilie så snart som mulig, slik at dere har mulighet til å etablere en god kontakt før du reiser. De venter på å høre fra deg!"
Nervøs. Hva skriver man i den første mailen? Skal den være lang, eller kort? Skal jeg snakke om meg selv? Skal jeg skrive et høytidelig brev...eller prøve å være morsom? Så. Utrolig. Vanskelig.
Likevel, takket være en hjerne som er relativt velutviklet hadde jeg sendt av gårde The First E-mail etter ikke mer enn 10 timer og 47 minutter fra jeg ble oppringt av STS som fortalte hvor jeg skulle bo. Må si jeg var ganske så stolt av meg selv da jeg trykket send-knappen!

Nå har jeg utvekslet 4-5 e-mails med vertsfamilien min. Jeg må si at det er en fornøyelse å bli bedre kjent med dem - jeg har vært kjempeheldig med vertsfamilien min!
De er nok like spente på dette som meg. Nei, glem det...tar det tilbake. Ingen kan være like spente som meg. Nåja, vi har altså mailet frem og tilbake, og utvekslet informasjon og spørsmål. Grunnen til at de ønsket en utvekslingselev fra Norge: De liker fjell, de vet hva en fjord er, de er interessert i vikinghistorie, og de føler en spesiell "connectedness" til mitt vakre fedreland ettersom vertsmors familie reiste fra Norge til USA i 1857. Føler et lite press til å finne min indre viking, eller i det minste kjøpe en aldri så liten vikinghjelm som jeg kan spankulere rundt med. Dessuten må jeg ta bilder av meg selv på fjelltur, og selvfølgelig lære meg navnet på minst ti fjorder som jeg kan peke ut på kart.
Har dere andre ideer? Kanskje skal jeg introdusere dem til smalahove? Hadde sikkert blitt en hit #1! ...no?
Håper jeg klarer å leve opp til forventningene de har til nordmenn.

Jeg vil bade i sjokolade

Først vil jeg gjøre alle oppmerksomme på rimet i innleggstittelen. Sånn.
Her har dere oppskriften på noe av det beste som finnes i denne ville verden.

Sjokoladekokoskuler (20 stk)

1 dl Kokos
1 dl Sukker
2 dl Havregryn
2 ss Kakaopulver
1 ss Vaniljesukker
1 Egg
2 ss Smør

Bland alt sammen sammen til en klissen deig. Lag små kuler. Rull dem i kokos. Sett dem på en plate, og sett platen i kjøleskapet. Vent så lenge du klarer. Gjerne mer enn 20 minutter, skjønt 20 minutter er ufattelig lenge når det er snakk om sjokolade så ikke overanstreng deg; klarer du ikke å vente i mer enn 10 minutter så får det bare stå til. Spis!

I put my new shoes on

Sko fra Nye Sko

Armbånd fra Kappahl

I know where I'm going

1. Februar 2011 klokka 10.15 står jeg på kjøkkenet. Jeg er syk og hjemme fra skolen...ugh. Telefonen min vibrerer i morgenkåpelomma og jeg kaster et trøtt blikk på skjermen hvor et ukjent nummer blinker mot meg. Jeg skyver opp telefonen og sier navnet mitt. Aah...killing-headache.
"Hallo, Merete. Det er STS som ringer. Jeg har en god nyhet til deg: Vi har funnet en familie!"

Så var alt i gang. Jeg spurter inn til mamma, hyler ut nyheten mens tårene bare renner og jeg ler og ler og ler.. Jeg skal til INDIANA. Riktignok ikke en av de tre statene jeg ønsket meg til i utgangspunktet, men plutselig betyr det ingenting lenger. Jeg skal til en familie på fire med en hund og to katter. Jeg skal faktisk få to tvillingbrødre på 10 år, jeg skal på amerikansk high school, jeg skal til USA.

Datoen er satt. 3. august begynner jeg på skolen. Southwestern High School. Kanskje skal jeg drite i alt jeg liker å kalle grenser og bli cheerleader? Tennis, svømming, basket, pil og bue, fotball, korps, alle slags klubber... så mye å velge mellom. Rent bortsett fra at jeg er totalt mislykket angående ballspill kan det jo bli kult. Shit au. Hvem bryr seg? Skal man få venner må man i det minste ha en god dose selvironi - noe jeg heldigvis har i mengder. woo!

"Merete is sure to have a great year in Indiana"
I believe you.

Ett år i det store utland

Hei, verden.

Dette er en blogg om utveksling, en blogg om min kommende reise til United States of America, og alle de følelser, tanker, prosesser som følger med. Grunnen til at jeg vil blogge er ganske enkel; jeg vil fortelle alle her hjemme hva som skjer, jeg vil at andre skal vite mer om det å dra på utveksling (fordi det er et eventyr som jeg mener alt for mange ikke kaster seg ut i) og jeg er glad i å skrive. Tre veldig gode grunner, spør du meg!
Følg meg og mitt år i det store utland!

- Merete