En utvekslingsblogg uten utveksling

Så lenge siden eventyret begynte.

Nå sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre med denne perlen av en blogg. Jeg har jobbet og slitt for den i  over et år nå. Uten tvil, jeg stortrives med å blogge, og det har vært en glede å dele mine tanker og genistreker med offentligheten. Men. Nå sitter jeg her med en blogg som plutselig ikke har et klart og tydelig purpose lenger. Hva gjør jeg? Jeg har delt hverdagen og livet mitt i USA gjennom et år, men vil noen fortsatt finne bloggen interessant lesestoff videre når USA-delen av konseptet er tatt ut av ligningen? Vi får se. Kanskje jeg får en umettelig lyst til å dele tanker om det å være i Norge igjen, eller diskutere verdensproblemer og deretter løse dem alle. Det hadde vært noe.

Først kan jeg jo begynne dette USA-blogg-blir-til-bare-Merete-blogg-prosjektet med å fortelle litt om mine siste to og en halv uke her i landet. 18 dager har jeg vært her nå. Det føles som om jeg har vært her mye lenger, men samtidig er jeg også bare i begynnerstadiene av tilvenningsprossessen. Jeg møter på nye norske ting jeg har savnet hele tiden, eller bare ting som er veldig norske. Som da jeg så Lano-flasken henge i dusjen. Jeg bare: "Oh, Norge." Og da jeg deretter innså hvor knøttsmå beholdere alt selges i her i landet. Og de skyhøye prisene som gir meg lyst til å krympe sammen og dø. Eller bare begynne å vedde på hester eller vinne i Lotto. Nei, men seriously. Små sjampoflasker, små alt. Og høye priser. En kopp kaffe til 40 kr? Og en vaffel til 25? WHAT IS THIS.

Ellers har jeg fått eggdilla. De spiser jo søren meg ikke egg med skje i USA. Den siste uka har jeg spist 1-2 egg hver dag. 6,5 minutter i kokende vann. 2 minutter nedkjøling. Perfeksjon. Jeg må ta igjen for mangel på egg-med-skje.
En annen ting jeg har begynt å venne meg til er å være voksen. Endelig betyr det noe å være 18. Jeg har vært på vinmonopolet, høhøh. Så ufattelig voksen. At det går an. Snart tar jeg trafikalt grunnkurs også (litt på etterskudd, men pfffthh), og etter et par ganger på veien tar jeg førerkortet, og da blir jeg fader meg det vokseneste voksne mennesket i verden.

Jeg har tilbragt en uke på hyttetur med herlige venner. Spille spill, gå turer, lage mat sammen, sove, handle, tur til Grimstad, båtturer, bading og mye kos. Badingen var nok ikke det lureste jeg har gjort for nå ligger jeg på sofaen, overbevist om at jeg har lungebetennelse, streptokokker og kanskje kreft. Mulig at jeg bare er lettere forkjølet og har litt feber.
Det er overraskende hvor lett det er å gli inn i vennegjengene mine igjen. Føles ikke som om jeg har vært borte i det hele tatt. :D

Siste ting jeg vil dele med verden i dag er at min nydelige venninne Kendall kommer på besøk til meg og Norge i slutten av måneden! WohoooO! Dette blir så bra :D

An End Is A New Beginning

Eventyret mitt er "over". Mitt amerikanske liv er langt i fra ved en ende - jeg har blitt merket av dette året. Jeg snakker engelsk flytende, jeg har fått et bedre inntrykk av det amerikanske samfunnet, og jeg kjenner meg selv bedre enn før. Win, win, win.

Å reise fra USA var trist. Jeg vet ikke når jeg får se den herlige vertsfamilien og vennene mine igjen, og den tanken er jo alltid litt frustrerende. Jeg felte en god slump tårer da jeg dro. Det var først etter at jeg hadde sagt hade, da jeg hadde vinket farvel, at jeg plutselig innså at dette var good byes. Jeg fattet ikke at jeg skulle reise før jeg var på vei. Et sekund følte jeg meg ok, og det neste brast jeg sammen i gråt. Hater å si hade. ......så jeg sier 'So Long' i stedet, mehehehe. Jeg skal tilbake til USA. Møte alle. Sånn er det bare. Har man venner i andre verdenshjørner, så drar man på besøk.

Det var godt at mamma, pappa og Anders var der med meg den siste uka. De fikk møte alle menneskene mine og se stedet. Eterpå nøt vi tre dager i Chicago før vi vendte snuten hjemover. På flyplassen ble vi møtt av tante Sissel, hennes to yngste og min vakre mormor. Herlig! Da vi kom hjem, slapp pappa meg av hos farmor, og så fikk jeg jammen sett henne også. Og deretter fulgte enda en tante, to kusiner, og til slutt mine herlige venninner Sigrid og Beate. Det ble en lang dag, men jeg var lys våken. Klarte ikke å sovne før kl. 3. ......eller stå opp før kl. 11-12. Stakkars mamma kom med kaffe på sengen min, og jeg jagde henne ut av rommet mitt, gretten og lite gjestfri. Verdens verste datter.....sukk. Unnskyld mamma. <3

De neste dagene ryddet jeg hele dagen. Rommet mitt var stappfullt av ting. Jeg er normalt sett en særdeles ryddig person som verdsetter god oversikt, så dette var atypisk Merete. Hater rot.
Jeg tømte skapet mitt for gamle klær jeg ikke vil ha lenger (...det var mange, mange plagg..), ryddet i hyller og skuffer, ryddet ut av ekser jeg hadde sendt hjem, tok ned ting fra vegger, og gikk igjennom haugene av ting jeg tidligere bare har gjemt bort på gulvet i klesskapet mitt. Det var verdt det. Utallige timer med blod, svette  og tårer senere er rommet mitt strøkent. Det har aldri sett bedre ut. So proud! Må nesten poste et bilde, meheheh. Eller fler.

Nå er det en drøy uke siden jeg kom hjem til Norge, og jeg har fylt hver dag med noe gøy. Venner og familie, grilling, trening, Sandvika og hygge. Jeg er omtrent så lykkelig som jeg kan bli. Eneste som mangler er litt USA, men jeg drar tilbake så fort jeg kan på besøk. :)

Her er litt bilder fra siste dagene i Hanover, tiden i Chicago og besøk hos mormor!

HANOVERRR
CHICAGO!
MORMOR!
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å dra. Dette året har gitt meg mye, mye mer enn jeg våget å håpe på. Jeg har vokst. Jeg har opplevd. Jeg har lært. Jeg har fått venner jeg aldri kommer til å miste. Et år som utvekslingselev gir deg muligheten til å lære mer om deg selv. Du må takle nye situasjoner, handle på egenhånd, strekke deg utenfor komfortsonen din, tenke nytt... Og det beste er at det ikke er særlig skremmende. Det er spennende. Nytt. Annerledes. Og ubeskrivelig gøy.
Frykt ikke; du mister ikke vennene dine i Norge. De er der når du kommer hjem, og det føles omtrent som om man ikke har vært borte i det hele tatt. Alt er så naturlig.

Om du vurderer å dra på utveksling, mitt råd til deg er dette: DO. IT. Ta sjansen. Kanskje er ikke vertsfamilien din perfekt eller skolen fantastisk, men uansett hva som møter deg så lærer du. Og ved å lære, vokser man. Sannsynligvis får du et supert år! Dette året har vært fantastisk for meg, og jeg ville ikke byttet ut noen ting.
Om du allerede har bestemt deg? Bruk tiden godt. Plutselig er det tid for å dra hjem igjen. Jeg fikk oppleve så mye. Bare å tenke på det gjør meg glad. Make the most of your year. Vær positiv. Nyt det. Hvert minutt.

Soon

Snart kommer det et innlegg om det å reise fra og å komme hjem. Akkurat nå er jeg ganske opptatt med å se igjen venner og familie og å rydde rommet mitt.......... BUT SOON. Stay strong, guys. Mens dere venter kan dere nyte tre tilfeldige bilder.

372!

Dette er altså huset jeg bor i!

Vi har den typiske amerikanske postkassen. Of course.

Dette er Terra, hunden "min". Hun er veldig søt; liker å slikke på mennesker, hoppe litt, elsker isbiter, småbiting. Jeg synes vi kommer godt overens. Det hender jeg prater norsk til henne, og hun ser ut til å forstå aalt jeg sier.

Her er et bilde fra colleget som vi bor rett ved, der Ken, vertsfaren min, jobber. Det er utrolig fint og grønt der. Vakre bygninger også! Det er mulig at jeg kan bli med i en International Club, møte andre freaks fra utenom USA som meg selv.

Ellers: Imorgen skal jeg i et møte med rådgiver. Vertsfamilien har ordnet det. Så får jeg funnet ut hvilke fag jeg må ta og sånn. I morgen skal vi også til Holiday World, en fornøyelsespark i Santa CLaus (ja, det er faktisk et sted som heter Julenisse. LOVE it). Vi skal være i Splashing Safari, vannparken. Det blir nok moro! Isaac og Owen, mine ti år gamle tvillingvertsbrødre, are dying to go. :D

I USA

ENDELIG! Åh, jeg har det så bra!
I går ble jeg møtt på flyplassen i Louisville av vertsfamilien min. De hadde plakat og flagg! Områderepresentanten min var der også, og hun skal ha et møte med meg innen noen uker. Vi kjørte bil, vertsfamilien og jeg, hjem til huset deres i Hanover hvor jeg fikk cupcakes. :D

Nå er klokka fem på fire her, og jeg har hatt en herlig dag! Jeg våknet 6.30....og benyttet tiden frem til frokost til å pakke ut av kofferten min. Nå er alle klærne i det vesle walk-in-closetet mitt, og tingene er lagt i skuffer og på nattbord. Huset jeg nå bor i er et hvitt to-etasjes hus. Alle rommene er kjempefine, malt i forskjellige pene, behagelige farger (jeg elsker det lilla kjøkkenet!). Rommet mitt er hvitt, med en massiv dobbeltseng laget av trestokker. Det er en takvifte her, et nattbord, en kommode, to vinduer med lette blekturkise gardiner, og selvfølgelig skapet som er et eget lite rom.

Ute er det over tretti varmegrader, og let me tell you, kobinert med den høye luftfuktigheten her blir det varmt. Heldigvis har jeg takviften min, og det er ganske kjølig i huset.
Til frokost fikk jeg pannekaker med hakkede nøtter, melkesjokolade (som jeg ga dem i går) og små kokosflak. Ved siden av hadde vi bjørnebær og lønnesirup. Ah, det smakte herlig!

Jeg har fått en liten tour rundt i byen, det er helt sykt pent her med store "majestetiske" trær, plener, et college bestående av masse fine murbygninger. Vi kunne ikke gå overalt for det ble alt for varmt. Luftfuktigheten gjør alt mye "tettere". Derfor fortsetter touren i kveld.
I sted var vi på Staples (åh, herre, for en gigantisk butikke. Hvem trenger et så stort utvalg av notatbøker og blyanter?) hvor jeg skaffet meg notatbøker, en perm og blyanter til skolen. Skolen begynner 3. august, og jeg lover å fortelle aalt om den. :D

1 dag..eller nesten 0

Nå er jeg klar. Det er bare 6 timers søvn (not happening...) og litt til før jeg er i gang med dette eventyret jeg har ventet på siden høstferien i fjor. Jeg kjenner det i kroppen, klarer ikke å sitte stille!
Kofferten er 99 % klar, alt ligger fremme.

The Last Supper (høhø) er gjennomført, og nå skal jeg nyte de siste minuttene hjemme med familien. I morgen skal jeg opp tidligtidlig, må dra hjemmefra halv fem. Åååh JEG ER SÅ SPENT!
Takk til alle som har ønsket meg god tur! :D

2 dager...

Bare TO dager igjen i Norge. Tiden raser av gårde. Men..høhø..jeg passer på å skjemme meg selv bort så mye som mulig nå før avreise. Eksempelvis kjøpte jeg en ansiktsmaske til meg selv! Veldig deilig, veldig kult. Etterpå skal jeg lage meg en smoothie fordi jeg har vært så flink til å pakke.

Til alle dere bekymrede sjeler; kofferten min lever i beste velgående. Han er ikke full - tvert imot. Fortsatt mye plass! Jeg akter dessuten ikke å la ham dø; han skal verken hoppes på, eller tvinges igjen når koffertlukking er aktuelt. Takk.

4 dager...og 1 rosetog

...Stressaa! Det er så vanskelig å finne ut hvor jeg skal fortsette i dette havet av forberedelser! Koffertpakking er et innviklet puslespill...en utfordring.

I går dro mamma og jeg inn til Oslo for å delta i rosetoget. Til tross for at et tog ble fysisk umulig med 150 000 mennesker, var det ubeskrivelig vakkert. Så mange mennesker som bryr seg, så mange roser.
Jeg låner noen bilder som storebroren min tok. Utrolig vakkert.

6 dager..

..så er jeg på vei. Faktisk. Jah.
Famileferiene er overstått, og nå er det full fokus på pakking og forberedelser. Jeg har fått avreiseinformasjon i posten, og det er bra. Nå har jeg alle flytider. Ready to go. Sooon.

Nå nærmer det seg..

Nå har jeg faktisk kommet riktig så godt i gang med pakkingen! Det ligger klær overalt, men jeg liker å se på det hele som organisert midlertidig kaos fremfor rot. Kofferten jeg bruker er kanskje ikke verdens letteste, men den er stor. Hadde egentlig tenkt å finne en lettere en i butikken, men så gadd vi ikke. Denne her funker helt fint! Jeg ble overlykkelig da jeg så at koffertlåsen er av den usa-godkjente typen. Wohoo!

I går var det tre uker til jeg drar (det betyr at det er to uker og seks dager i dag..oh yeah, matte is my thing). Det føles så uvirkelig! Hjernen min jobber så ufattelig tregt med å oppfatte det hele. Dumme hjerne. Jeg vet at jeg skal dit, jeg vet at jeg snart skal møte vertsfamilien min og se mitt nye hjem, men jeg "skjønner" det ikke. Liksom liksom.
Jeg gleder meg! :D

Mission Preikestolen

Da har jeg reklamert for Hanover på toppen av Preikestolen! :D

Det var ekstremt tåkete den dagen vi gikk, men det regnet ikke, og det er jo bra. Fokus på det positive, my friends! Dessuten resulterte tåken i noen fantastiske bilder! :D

Her ligger jeg og stråler i all min glans. Bak meg stuper fjellet ned 604 meter. Vet ikke om jeg hadde gått helt ut på tuppen om det ikke hadde vært for tåken.. men heldigvis for meg kunne jeg tenke: "Åh, pøh, null stress å falle ut i et hvitt ingenting". Dessuten kan jeg jo alltids inbille meg at jeg egentlig kan fly, og at et slikt fall vil trigge flyvegenet mitt.
Vel, Hanover Rocks for sure! :D