Søkeprosessen

Her kan du lese om hele prosessen min fram til nå. Det er ikke alle som vet noe særlig om søkeprosessen ved utveksling, og jeg tenkte dette kunne være nyttig for andre som ønsker å reise, men vil vite litt mer. Ellers kan det jo hende du bare lurer på hvorfor jeg ønsker å dra, og hva jeg har vært igjennom hittil. 

Bestemme meg
Hele denne prosessen begynte med at jeg bestemte meg. Jeg bestemte meg for å hive meg ut i det, bestemte meg for å søke om å få reise til USA. Jeg hadde lekt med tanken på å få oppleve American High School Spirit en god stund, men det var først etter høstferien 2010 at jeg virkelig bestemt meg. Jeg skulle til USA. Grunnene var først og fremst at jeg ville bli knallgod i engelsk (noe jeg anser som et pluss i dagens globaliserte samfunn), oppleve den amerikanske kulturen innenifra og slippe å måtte slepe meg gjennom to kjedelige år på norsk skole etter vg1.

Finne organisasjon
Da vi kom hjem fra høstferie på Kreta, begynte jeg med en eneste gang. Jeg søkte opp utvekslingsorganisasjoner på internett, andre utvekslingsblogger, bladde i infohefter og snakket med andre som hadde vært, eller skulle på utveksling. Etter å ha gått igjennom organisasjonenes hjemmesider fra hjørne til hjørne, satt jeg igjen med noen favoritter. De tilbød landet jeg ønsket, og til syvende å sist var det oversiktligheten på STS sin nettside som gjorde at jeg valgte dem.

Sende søknad
På nettsidene fant mamma og pappa og jeg frem til søknadsskjemaet. Det er ikke superomfattende, men får med alt det viktigste. Du skal også ha med karakterutskriftene for de tre siste årene og en læreranbefalin. Jeg fikk min kontaktlærer fra ungdomsskolen til å skrive min. Etter å fylt ut all den informasjonen som var krevet, valgt når og hvor jeg ønsket å dra, sendte vi den inn til STS.

Intervju
Etter kort tid ble jeg oppringt av en STS-ansatt. Søknaden min var gjennomgått, og han ønsket å avtale en tid for et intervju. Jeg fant den første dagen som passet for meg, og vi møttes i Oslo. Mannen hadde selv vært på utveksling og hans fortellinger styrket bare mitt eget ønske om å dra (enkelte venner av meg som reiser med andre organisasjoner har opplevd det motsatte). Intervjuet er til for å sjekke om søkeren er en god kandidat til å representere Norge i utlandet, utvekslingselever er jo en form for ambassadører, og for å bli sikre på at søkeren er den type person som kan klare seg et helt år i utlandet "alene".
Etter svært kort tid fikk jeg beskjed om at jeg var tatt opp i programmet, og søknadspapirer ville ankomme i postkassen min snart.

Fylle ut 1000 papirer
I postkassen fant jeg en konvolutt med m a n g e papirer. Det var skjemaer av alle slag som skulle fylles ut, og attpåtil skulle vi sannelig skrive diverse brev. Tross en vekt på sikkert 100 kg, var disse papirene bare morsomme å fylle ut. For hvert ark jeg fullførte, kom jeg et steg nærmere USA. Først var det basic informasjon (høyde, fødselsdag, familie, utseende, personlighet osv), så var det helse (full undersøkelse hos legen som fyller ut arkene med din medisinske historie), skole (karakterer), regelark som måtte signeres, mamma og pappa skulle skrive et brev til "vertsfamilien" om meg, jeg skulel skrive et brev til "vertsfamilien" om meg, jeg skulle lage et fotoalbum om meg selv, og til slutt måtte man ha med passkopi og fødselsattest. Ikke bare-bare. En venninne av meg som også skal på utveksling måtte fylle ut alle disse arkene før  hun visste om hun fikk være med i programmet. Tenk for en drøss med bortkastet arbeid om hun ikke kom med.
Vi hadde tre uker på å fylle ut papirene, og så sendte vi dem avgårde til STSs kontorer i en brun konvolutt.

Ta vaksine
Jeg manglet vaksine for Hepatitt A + B, noe som kreves at du har for å få innpass til USA. Disse kjøpte jeg på apoteket, tok med til legen min som satte dem i armen min. Det er tre doser; 1 så fort som mulig, 1 en måned etter den første, og 1 fem måneder etter den andre. Nå skal jeg ta min siste i mai.

Vente + lese om utveksling
Nå har søket etter en vertsfamilie begynt. Vanligvis blir du tildelt vertsfamilie i april/mai, eller senere. Likevel er denne ventetiden verdifull tid som kan brukes til mye nyttig. Les om vertslandet! Ta språkkurs om du føler at du trenger det!
Jeg fikk låne en bok om utveksling av en venninne (og nå har jeg kjøpt maken fordi den var fantastisk). Boka er skrevet av en fyr som selv har vært på utveksling. Det er ingen roman, men en veldig oversiktlig, flott informasjonsbok om absolutt ALT du lurer på i forbindelse med utveksling. I tillegg hadde den en egen del om å dra på utveksling til USA (jippii). Den er lettlest, kjempeinteressant (aldri kjedelig), og ekstremt nyttig. Det står om alle deler av utvekslingsprosessen. Om du lurer på om du vil dra, eller har bestemt deg, så anbefaler jeg på det sterkeste å lese den boka!

"Utvekslingselev - et skoleår i utlandet" av Olav Schewe. Fåes kjøpt i bokhandler.
Anmeldelse av "Utvekslingselev - et skoleår i utlandet"

Få familie
Jeg var heldig. SUPERheldig. STS fant en familie til meg allerede 1. februar 2011. De ringte meg, jeg gråt av glede, de sendte en mail om familien, jeg leste den og nå har jeg begynt å maile med dem. Jeg gleder meg bare enda mer til å dra!