Nå sitter jeg på rommet mitt. Stirrer på de tomme veggene som for litt siden var dekket av tegninger og bilder. Ting pakkes ned, klare til å sendes til Norge. Jeg har stusselige 4 uker igjen her, og aldri - ikke en gang da jeg var liten og lekte - har tiden gått så fort. For fort. "You Only Live Once" herjer i USA nå, men for å være ærlig så er det et mantra jeg liker. Litt som at man skal leve hver dag som om den var din siste. Muligheter kommer, muligheter går. Ikke la de verdifulle blant dem slippe unna! Jeg skal leve hver gjenstående dag her i USA som om det var den siste..for sannheten er at eventyret snart er over, og jeg får lyst til å grine. Sparer tårer til senere. Meh.
I går var jeg på en Folk Festival downtown Madison med Kendall og Saige. Jeg vet ikke om jeg allerede har nevnt det, men musikksjanger nummer 1 i Indiana er ....country. Jeg har lært å tune litt ut, heldigvis. Folk er litt som country, men hakket bedre. Vi danset rundt, spiste funnel cake (deep fried kake med melis, mehehe) og hadde en herlig kveld.
Ja, barn, la meg fortelle dere om hvordan det er å være voksen. Basically går det hele ut på at du kan gjøre akkurat hva du vil. Frihet. (Ikke at jeg har følt meg fanget i 17 år og 365 dager, men likevel. Det er en prinsippsak.) For ikke å nevne drikking, bilkjøring, røyking.....og...hva var den siste...ah, ja, stemming ved valg. Jippiyeay.
Så nå er jeg 18 år. Når jeg kommer hjem skal jeg ta trafikalt grunnkurs...jeg er bittelitt sent ute sammenlignet med resten av 94-kullet, men jeg skal få gleden av å ta det med Bolla! Hvor mange er så heldige at de får tatt trafikalt grunnkurs med lillebroren sin, liksom? Huh? HUH? Nemlig. Og når kurset er fullført bærer det ut på veien med pappa i bil (no hard feelings, mamma). Jeg ser ikke noe poeng i å advare verden på forhånd - jeg kan føle det på meg at jeg er en god sjåfør. Muligens et naturtalent.
Fredag kveld kom Shelby, Liz, Kendall, Brennen og Tyler til huset mitt kl. 22.30, plukket meg opp, og ga meg funfetti-muffins med sjokoladeglasur. Mmm. Visstnok et must-try i USA. Vi gaulet til Taylor Swift sanger hele veien til downtown Madison der vi dro til Hinkles. Hinkles har de beste milkshakene i hele verden, og jeg bestilte en banana split regular. Den var gigantisk, men jeg drakk hele greia. Og vet dere, det er helt ok, for på bursdagen din (og de nærmeste dagene før og etter) kan man spise hva som helst uten at man blir feit. Det tells rett og slett ikke. Udiskuterbar sannhet. Accept it.
Jeg hadde det kjempemoro! Vi lo og koste oss. Thank you so much, guys! You made my last evening as a mere child memorable.
Selveste selve bursdagen begynte med The Merete Breakfast: Waffles. Med en twist. Sharon hadde disket opp med waffles med hjemmelaget jordbærsaus. Good lord, det var nydelig. Jeg spiste to, meeheh.
Etter frokost åpnet jeg bursdagsgaven fra dem. Det var et album med bilder fra året vårt sammen - den perfekte gave! Jeg ble så glad! :D
Av mamma og pappa fikk jeg......:
Yuuhuuuu!
Etterpå dro verdensbestevertsfamilie og jeg ut og spilte minigolf, drakk kaffe og milkshakes, trasket litt rundt i downtown Madison, spiste middag på en av yndlingsrestaurantene mine her i området, 605 Grille. Helt super dag! Jeg er veldig glad for at jeg fikk feiret den med dem. Det blir trist å dra fra disse fire fantastiske menneskene - og en hund - som har gjort det amerikanske livet mitt så bra. I am infinitely grateful. Thank you, thank you! So much. I know this is a cliché, but it is entirely true: Words are just not enough. :)
En konditordame ga meg en gratis cupcake fordi jeg sa de så så fantastiske ut. Hun sa at hun ikke trengte dem. Jeg protesterte ikke. Den smakte himmelsk.
På kvelden var jeg hos Brett som feiret bursdagen sin, men jeg ble sunget for og greier også. Det var veldig hyggelig. Vi hadde bål, s'mores og moro.
Ellers har jeg skypet med både mamma, pappa og Anders, og Yvonne. Jeg vil også takke for alle gratulasjoner! Det betyr mye! :D
Om én måned og én dag lander jeg på norsk jord. Det blir nok rart å tilpasse seg det norske samfunnet igjen (ikke vanskelig, barer rart). Det er moro hvor ulike kulturen i USA og Norge er. En tenker ikke over det så mye til daglig - mye av det vi ser rundt oss i Norge stammer fra USA, spesielt filmer og musikk - men mye av syn og verdier er forskjellige. Det har uten tvil vært lærerikt å være her! Jeg har vokst mye dette året, og jeg føler meg bedre forberedt til å påta meg utfordringer som voksenlivet måtte bringe.
UPDATES:
- Det regner. Gråvær. Love it. Jeg føler meg alltid så inspirert og glad når det regner. Sol og varme er selvfølgelig en humørbooster også, men regn er annerledes. "It's funny how we change with the weather."
- Jeg er utrolig glad for tiden. Følelsesmessig overloaded, ja, men veldig glad.
- Song Of Right Now:
Et imponerende langt og detaljert innlegg kommer innen de neste par dagene! Gled dere.
UPDATES:
- Under to uker til jeg er voksen! Kan gjøre hva jeg vil!
- Har fått 9 nye venner. Veldig stolt over sosiale egenskaper.
- Det er tornadosesong i Indiana nå, så mye torden er meldt. Får håpe tornadoene uteblir.
- Song of right now:
Yes, I am back. Endelig. Dere kan tre ut av emotilstanden; Merete er her for å forsyne dere med awesomeness. Jeg er forresten særdeles ydmyk hvis dere lurte.
Nåvel. Bloggings om ferien min til New York vil komme i to deler. Her i del 1 av "I ♥ NY" kommer det for det meste bilder. Del 2 (som vil se dagens lys litt senere. Gled dere) vil derimot by på mer tekst. Der blir selvfølgelig en drøss med bilder i del 2 også, MEN jeg må jobbe litt med å velge ut hvilke av de 52 yndlingsbildene mine fra turen jeg skal gi æren av å få skinne på bloggen min. Så i del 1 kommer de klare - og mer kunstneriske - vinnerne.
...okey, når jeg tenker over det, ville det nok gitt mer mening å poste tekst-innlegget først, men greia er at jeg er trøtt, og det er enklere å bare poste bilder enn å skrive når man er trøtt. Og jeg MÅ poste NOE fordi jeg lovet mamma (elsker deg, mamz) at det skulle være et nytt innlegg på bloggen når hun våknet i morgen.
Dette er feriesangen min. Må høres.
Tenkte "typisk amerikansk" da jeg så dette skiltet. Amerikanere er veldig opptatt av grensekontroll og security.
Made my day da jeg så dette skiltet.
Ble sykelig skuffet og deprimert da jeg så dette skiltet.
Da jeg fant denne eikenøtten, var jeg i ekstase (jeg har sikkert drøye titalls bilder av denne ene og alene på kameraet mitt)! Den er prikk lik Scrat fra Istid sin! .......trodde jeg skulle dø da Isaac og Owen drepte den. De rev toppen brutalt av...og plutselig var det bare en helt vanlig, ordinær, trist eikenøtt som ikke var lik Scrat's at all. Hulk.
Avslutter del 1 med et vakkert bilde av meg selv.
Jeg innser jo nå..etter å ha fylt dette innlegget med en drøss bilder..at jeg ikke er veldig god på å være selektiv. Får sove på det; kanskje jeg er flinkere i morgen. Hvis ikke får jeg bare fylle neste innlegg med bilder i tillegg til tekst. It's a hard-knock life.
KONSERT. Me and my friends (jeg har venner. seriously. lover.) dro på konsert i kveld. Supergøy! We The Kings spilte live på Hanover College, og i følge Abby var denne konserten det største som hadde hendt Hanover siden et eller annet mord 15 år tilbake. Dette var store greier med andre ord.
Og jeg har blitt blown away av dette bandet. De var kjempegode! Vokalisten hadde en skikkelig god stemme, sang ikke falskt (gud, hvor jeg hater artister som synger falskt), og de var fem good-looking dudes.
Jeg kjøpte meg en We The Kings-T-skjorte. Den er überkul. Størrelse XL. Det var den siste t-skjorten av den typen, og jeg MÅTTE ha den. Den var essensiell for å leve et videre lykkelig liv.
Da konserten var over, tok vi bilder med tre av bandmedlemmene. Dessverre bestemte blitzen min seg for å gå tom for batteri etter første duden, og, kjære lesere, uten blitz kan man ikke ta gode bilder i mørket. Dermed ble de to siste bildene tatt med mobilkameraer, og jeg skal nok klare å få tak i dem.
Her er Iesha, Chelsie, Alex og jeg.
UPDATES:
- Var på min første American Football-kamp i dag! Det er herved en av mine favorittsporter. Menn i drakter som får dem til å se supermuskuløse ut som hopper oppå hverandre i en stor haug. Eller løper fort.
- Var hos The Nurse i dag. Kjempeskummelt, men jeg var sterk. Vikingblod er alt du trenger for å overleve hva som helst. Jeg følte meg ikke særlig bra så hun tok temperaturen min (under tunga. Why? Hvem sjekker feber under tunga. Makes no sense. Hva om jeg har en kald tunge til vanlig?), men jeg hadde ikke feber. Og får å dra hjem fra skolen her må du enten ha feber eller kaste opp. Jeg var sterk; holdt ut hele dagen!
- Har tatt bilder til Photography Club!
