Nå sitter jeg på rommet mitt. Stirrer på de tomme veggene som for litt siden var dekket av tegninger og bilder. Ting pakkes ned, klare til å sendes til Norge. Jeg har stusselige 4 uker igjen her, og aldri - ikke en gang da jeg var liten og lekte - har tiden gått så fort. For fort. "You Only Live Once" herjer i USA nå, men for å være ærlig så er det et mantra jeg liker. Litt som at man skal leve hver dag som om den var din siste. Muligheter kommer, muligheter går. Ikke la de verdifulle blant dem slippe unna! Jeg skal leve hver gjenstående dag her i USA som om det var den siste..for sannheten er at eventyret snart er over, og jeg får lyst til å grine. Sparer tårer til senere. Meh.
I går var jeg på en Folk Festival downtown Madison med Kendall og Saige. Jeg vet ikke om jeg allerede har nevnt det, men musikksjanger nummer 1 i Indiana er ....country. Jeg har lært å tune litt ut, heldigvis. Folk er litt som country, men hakket bedre. Vi danset rundt, spiste funnel cake (deep fried kake med melis, mehehe) og hadde en herlig kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar