søndag 1. juli 2012

En utvekslingsblogg uten utveksling

Så lenge siden eventyret begynte.
Nå sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre med denne perlen av en blogg. Jeg har jobbet og slitt for den i  over et år nå. Uten tvil, jeg stortrives med å blogge, og det har vært en glede å dele mine tanker og genistreker med offentligheten. Men. Nå sitter jeg her med en blogg som plutselig ikke har et klart og tydelig purpose lenger. Hva gjør jeg? Jeg har delt hverdagen og livet mitt i USA gjennom et år, men vil noen fortsatt finne bloggen interessant lesestoff videre når USA-delen av konseptet er tatt ut av ligningen? Vi får se. Kanskje jeg får en umettelig lyst til å dele tanker om det å være i Norge igjen, eller diskutere verdensproblemer og deretter løse dem alle. Det hadde vært noe.

Først kan jeg jo begynne dette USA-blogg-blir-til-bare-Merete-blogg-prosjektet med å fortelle litt om mine siste to og en halv uke her i landet. 18 dager har jeg vært her nå. Det føles som om jeg har vært her mye lenger, men samtidig er jeg også bare i begynnerstadiene av tilvenningsprossessen. Jeg møter på nye norske ting jeg har savnet hele tiden, eller bare ting som er veldig norske. Som da jeg så Lano-flasken henge i dusjen. Jeg bare: "Oh, Norge." Og da jeg deretter innså hvor knøttsmå beholdere alt selges i her i landet. Og de skyhøye prisene som gir meg lyst til å krympe sammen og dø. Eller bare begynne å vedde på hester eller vinne i Lotto. Nei, men seriously. Små sjampoflasker, små alt. Og høye priser. En kopp kaffe til 40 kr? Og en vaffel til 25? WHAT IS THIS.

Ellers har jeg fått eggdilla. De spiser jo søren meg ikke egg med skje i USA. Den siste uka har jeg spist 1-2 egg hver dag. 6,5 minutter i kokende vann. 2 minutter nedkjøling. Perfeksjon. Jeg må ta igjen for mangel på egg-med-skje.
En annen ting jeg har begynt å venne meg til er å være voksen. Endelig betyr det noe å være 18. Jeg har vært på vinmonopolet, høhøh. Så ufattelig voksen. At det går an. Snart tar jeg trafikalt grunnkurs også (litt på etterskudd, men pfffthh), og etter et par ganger på veien tar jeg førerkortet, og da blir jeg fader meg det vokseneste voksne mennesket i verden.

Jeg har tilbragt en uke på hyttetur med herlige venner. Spille spill, gå turer, lage mat sammen, sove, handle, tur til Grimstad, båtturer, bading og mye kos. Badingen var nok ikke det lureste jeg har gjort for nå ligger jeg på sofaen, overbevist om at jeg har lungebetennelse, streptokokker og kanskje kreft. Mulig at jeg bare er lettere forkjølet og har litt feber.
Det er overraskende hvor lett det er å gli inn i vennegjengene mine igjen. Føles ikke som om jeg har vært borte i det hele tatt. :D

Siste ting jeg vil dele med verden i dag er at min nydelige venninne Kendall kommer på besøk til meg og Norge i slutten av måneden! WohoooO! Dette blir så bra :D

2 kommentarer:

  1. Synes du klarer deg bra, jeg. Selv om du har vært borte i over 10,5 måneder, så føles det nå etter disse 18 dagene at det ikke var så lenge. Men tid kan ikke alltid måles, den må også føles og kjennes.

    SvarSlett
  2. Ah, kan ikke skjønne at jeg ikke har funnet bloggen din før nå!!!! Har sittet i to-tre dager og lest gjennom alle innleggene fra året ditt (jeg har et liv altså, lover) og må si du blogger ufattelig bra! Reiser selv på utveksling til Colorado i august og gleder meg villt:) Håper i allefall du fortsetter å blogge!

    SvarSlett