Today I met a trønder.

Det var et stort øyeblikk. Jeg lærte litt om karsk og barter. Trønderen in question er min kjære Beates kjæreste, Lars. (He's a keeper, Beate.) Jeg lagde eplepai og jordbær til dem, og de ga meg en flaske vin og en pose med Daim. Fair deal.

Jeg spiste annen god mat i dag også! Pappa kjøpte take away sushi på Bambus i Sandvika. Om du liker god mat (ALL OF YOU.) - spis middag på Bambus en gang. Det er etter min mening den beste restauranten i Sandvika. Så, løp.

Så skal jeg blogge litt om malingskraping. Eller ikke. Ok, litt. Jeg har vondt i hendene. Om foreldrene deres foreslår at dere skraper av all maling på gamle dører - IKKE gå i fella. Bare om betalingen er god vil det være verdt det. Og ikke hør på P4 når dere jobber....for de spiller samme sangene om og om igjen. Og "variert musikk" er en løgn. ARGH, kjenner sinnet koke bare ved å tenke tilbake på de fire timene med P4 jeg såvidt overlevde.

Jeg føler meg så mektig når jeg blogger. Hele verden har potensialet til å lese mine ord. Oh, the pressure. Det er ikke så lett å finne balansen mellom store tanker og ubetydelige detaljer fra livet mitt. Jeg har nok en forkjærlighet for de ubetydelige detaljene. Og strengt tatt er de ikke ubetydelige heller. Så det får bli hva det blir! Lover å løse verdens fattigdomsproblem siden. Men først. Ferie.