An End Is A New Beginning

Eventyret mitt er "over". Mitt amerikanske liv er langt i fra ved en ende - jeg har blitt merket av dette året. Jeg snakker engelsk flytende, jeg har fått et bedre inntrykk av det amerikanske samfunnet, og jeg kjenner meg selv bedre enn før. Win, win, win.

Å reise fra USA var trist. Jeg vet ikke når jeg får se den herlige vertsfamilien og vennene mine igjen, og den tanken er jo alltid litt frustrerende. Jeg felte en god slump tårer da jeg dro. Det var først etter at jeg hadde sagt hade, da jeg hadde vinket farvel, at jeg plutselig innså at dette var good byes. Jeg fattet ikke at jeg skulle reise før jeg var på vei. Et sekund følte jeg meg ok, og det neste brast jeg sammen i gråt. Hater å si hade. ......så jeg sier 'So Long' i stedet, mehehehe. Jeg skal tilbake til USA. Møte alle. Sånn er det bare. Har man venner i andre verdenshjørner, så drar man på besøk.

Det var godt at mamma, pappa og Anders var der med meg den siste uka. De fikk møte alle menneskene mine og se stedet. Eterpå nøt vi tre dager i Chicago før vi vendte snuten hjemover. På flyplassen ble vi møtt av tante Sissel, hennes to yngste og min vakre mormor. Herlig! Da vi kom hjem, slapp pappa meg av hos farmor, og så fikk jeg jammen sett henne også. Og deretter fulgte enda en tante, to kusiner, og til slutt mine herlige venninner Sigrid og Beate. Det ble en lang dag, men jeg var lys våken. Klarte ikke å sovne før kl. 3. ......eller stå opp før kl. 11-12. Stakkars mamma kom med kaffe på sengen min, og jeg jagde henne ut av rommet mitt, gretten og lite gjestfri. Verdens verste datter.....sukk. Unnskyld mamma. <3

De neste dagene ryddet jeg hele dagen. Rommet mitt var stappfullt av ting. Jeg er normalt sett en særdeles ryddig person som verdsetter god oversikt, så dette var atypisk Merete. Hater rot.
Jeg tømte skapet mitt for gamle klær jeg ikke vil ha lenger (...det var mange, mange plagg..), ryddet i hyller og skuffer, ryddet ut av ekser jeg hadde sendt hjem, tok ned ting fra vegger, og gikk igjennom haugene av ting jeg tidligere bare har gjemt bort på gulvet i klesskapet mitt. Det var verdt det. Utallige timer med blod, svette  og tårer senere er rommet mitt strøkent. Det har aldri sett bedre ut. So proud! Må nesten poste et bilde, meheheh. Eller fler.

Nå er det en drøy uke siden jeg kom hjem til Norge, og jeg har fylt hver dag med noe gøy. Venner og familie, grilling, trening, Sandvika og hygge. Jeg er omtrent så lykkelig som jeg kan bli. Eneste som mangler er litt USA, men jeg drar tilbake så fort jeg kan på besøk. :)

Her er litt bilder fra siste dagene i Hanover, tiden i Chicago og besøk hos mormor!

HANOVERRR
CHICAGO!
MORMOR!
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å dra. Dette året har gitt meg mye, mye mer enn jeg våget å håpe på. Jeg har vokst. Jeg har opplevd. Jeg har lært. Jeg har fått venner jeg aldri kommer til å miste. Et år som utvekslingselev gir deg muligheten til å lære mer om deg selv. Du må takle nye situasjoner, handle på egenhånd, strekke deg utenfor komfortsonen din, tenke nytt... Og det beste er at det ikke er særlig skremmende. Det er spennende. Nytt. Annerledes. Og ubeskrivelig gøy.
Frykt ikke; du mister ikke vennene dine i Norge. De er der når du kommer hjem, og det føles omtrent som om man ikke har vært borte i det hele tatt. Alt er så naturlig.

Om du vurderer å dra på utveksling, mitt råd til deg er dette: DO. IT. Ta sjansen. Kanskje er ikke vertsfamilien din perfekt eller skolen fantastisk, men uansett hva som møter deg så lærer du. Og ved å lære, vokser man. Sannsynligvis får du et supert år! Dette året har vært fantastisk for meg, og jeg ville ikke byttet ut noen ting.
Om du allerede har bestemt deg? Bruk tiden godt. Plutselig er det tid for å dra hjem igjen. Jeg fikk oppleve så mye. Bare å tenke på det gjør meg glad. Make the most of your year. Vær positiv. Nyt det. Hvert minutt.