Today I ate sushi.

Jeg følte for en litt interessant og jeg-vil-lese-mer-type tittel på blogginnlegget i dag.
Stor fan av Meretes blogg: " *se "Today I ate sushi"* AND THEN WHAT? OMG OMG."

Vel, sushi var kjempegodt! Når mamma og pappa kommer hit (om ciiirka pluss/minus 98 dager, 2 timer og 47 minutter) skal jeg huske å vise dem Sakka Blue, the sushi place Downtown. Jeg koste meg med en Hoosier Roll (en hoosier er en person fra Indiana. Men slapp av, no cannibalism. Lover) og en Yum Yum Roll. Kjempegode, men waay too much. Jeg holdt nesten på å be om en BOKS. Gah, en sånn typisk amerikansk ting å gjøre...spise gårsdagens restaurantmåltid til frokost dagen etter...hulkhulk..it burns. Heldigvis stoppet Kendall og Tyler meg i å synke så lavt. De hjalp til i stedet.
Jeg lovet Tyler å blogge om det. You are very welcome, Tyler. It was a pleasure blogging about our sushi experience. Peace out.

Kødda. Er ikke over ennå. Har mer på hjertet.
De siste dagene har jeg fortalt mine venner vitser. Noe som ikke går så veldig bra....de flyter liksom ikke like bra når jeg oversetter dem. Og vet dere, her i USA er ikke "to tomater går over en vei.." den første vitsen man lærer! Jeg ble sjokkert. Jeg sitter plutselig med en hel gjeng mennesker som aldri har hørt vitsen engang! Gud, jeg koser meg. I'm a child all over again.

Random American: "OH MERETE, please tell a joke. You so funny."
Merete: "Well....heh...I know this one joke about two tomatoes.."
Random American: "..never heard it before."
Merete: " O.O ...cool. So. Here goes: Two tomatoes walked across a street.."

Og så bryter jeg sammen i ville latterkramper. Tårene spruter og jeg klarer ikke få frem mer enn den ene første linja av vitsen. Hele konseptet med at ingen har hørt denne vitsen før, og det faktum at det er den verste vitsen i universet, fremstår som helt latterlig, og jeg rister og gråter og ler.... Dette har dessverre ikke rette effekten: Mitt publikum får akutt høyere forventninger til denne vitsen om de to tomatene når jeg ligger der på gulvet og ruller rundt og ler stumpen min av meg. Etter mange tårer og hikst klarer jeg til slutt å stamme frem resten av vitsen, inkludert den episke punch linen "COME ON, KETCHUP" (som er morsom på engelsk med den dobbelte betydningen "ketchup" og "catch up"....to you slow pokes out there. (parantes-i-parantesen: Uttrykket 'slow poke' har jeg plukket opp fra Kendall's fargerike vokabular. Pokemon <3)). Amerikanerne mine humrer svakt, og jeg kan se gleden og spennigen over en god vits renne ut av blikket deres. Jeg lo meg selv til bristekanten tre ganger på én og samme dag over denne vitsen. Og selv om jeg hatet meg selv litt mer hver gang, hadde jeg det veldig gøy. Mistet litt respekt hos mine amerikanere, kanskje, men pfffthh...
P.S. Det hjalp ikke at jeg slo til med "to melkekartonger gikk over en vei..." når de spurte om jeg kunne noen flere.

Og nå innser jeg at jeg blogget om vitsen "to tomater gikk over en vei", and I hate myself just a little bit more...

UPDATES:
- Jeg så "Hugo" på kinoen i downtown Madison i dag etter skolen. Kinoen der er en sånn tradisjonell, gammeldags en, og det var moro. De viser ikke nye filmer, men filmer som har premiert tidligere. På tirsdager er billettene bare 3 dollar, og de viste Hugo i dag. Vi måtte jo se den - fikk jo flere awards og nominasjoner på Oscarutdelingen.

- Det skal kanskje komme en tornado/storm i morgentimene og i morgen ettermiddag. Excited-ish.
- Vi tok bilder av klubber og grupper til årboka i dag.
- Jeg vurderer å kjøpe en Leatherman Jacket, type Southwestern med etternavnet mitt på ryggen. Et ultimat minne. What'cha think?