Trick or treat!

I dag har jeg gjort Trick or Treating! American style.
Jeg kledee meg ut i siste liten som et spøkelse. Alle skulle være Harry Potter-karakterer. Både Isaac og Owen var Harry Potter; den ene var rumpeldunk-Harry, og den andre var vanlige Harry. Ken var Gygrid, og Sharon var McSnurp. ..og jeg var et spøkelse. Noen måtte jo representere de døde på All Hallows Eve.

På fredag derimot, på Halloween Dance på skolen, var jeg en vampyr. Jeg sprayet håret mitt med en sånn går-av-i-vask-hårfarge. Svart. Så klart. Men håret mitt ble stivt og ekkelt, mer grått enn svart, og jeg måtte vaske tre runder med sjampo for å få ut all dritten. Duh.
Nåvel. Ellers funket vampyrkostymet veldig bra! Fake blood fra Walmart i munnviken og greier.

Anyways. Vi gikk altså Trick or Treat i dag. Etter å ha forlatt en bolle med godteri til andre godteritiggende barn utenfor døren, dro vi.

Ellers er huset vårt dekket av edderkopper. They are everywhere. Jeg kræsjer hodet mitt inn i en hver gang jeg går opp trappen. Geh.

Vi hamret på alle dører vi kunne se, tigget godteri og alt som hører med. Vi vandret bare rundt i collegeområdet, og Presidenten har alltid et bål der man kan lage S'mores.

Presidenten hadde også en gigantisk oppblåsbar katt med et bredt Alice-In-Wonderland-glis. Den beveget hodet frem og tilbake. Når jeg blir voksen skal jeg ha en sånn foran huset mitt. Hele året.

Og så var det plutselig ganske mørkt ute, og månen skinte så fint.

Vi ruslet videre etter S'mores-pausen vår. Jeg tok nok et flatterende bilde av meg selv - som jeg alltid gjør.

Alt i alt samlet jeg 586,59 gram godteri - inkludert utallige Twix, Snickers, Whoppers, Kit Kats, Starburst, Skittles, en svær cookie, og diverse annet tvilsomt amerikansk godteri - og det anser jeg for å være en god fangst. Jeg skal smake litt av hvert, og så ender jeg nok med å gi bort resten til de andre trengende her i huset. Amerikanere elsker sukker. Gi dem norsk melkesjokolade og dere er bestevenner for ever and ever and ever.

Ellers har jeg skypet med mammapuz, pappapuz og Anderspuz i dag. Det var kjempekoselig! Familiepåfyll. AAAH. Jeg trodde at de ti månedene her bare skulle rase forbi, og den første tiden her gikk fort, men nå føles det som om tiden går saktere. Jeg har vært her nøyaktig 3 måneder i dag. Gleder meg til de neste 7. Jeg kommer nok til å ha perioder med hjemlengsel, men de kan takles. Å leve borte fra familien din er til tider vanskelig, men samtidig har du det flott år. Det er verdt det.

OG jeg har bakt fristelser i dag forresten. Ken vil aller helst spise dem til frokost, men jeg sa sånn cirka: "DUDE, ARE YOU OUT OF YOUR MIND?! ALDRI I LIVET." Very casual.