I know where I'm going

1. Februar 2011 klokka 10.15 står jeg på kjøkkenet. Jeg er syk og hjemme fra skolen...ugh. Telefonen min vibrerer i morgenkåpelomma og jeg kaster et trøtt blikk på skjermen hvor et ukjent nummer blinker mot meg. Jeg skyver opp telefonen og sier navnet mitt. Aah...killing-headache.
"Hallo, Merete. Det er STS som ringer. Jeg har en god nyhet til deg: Vi har funnet en familie!"

Så var alt i gang. Jeg spurter inn til mamma, hyler ut nyheten mens tårene bare renner og jeg ler og ler og ler.. Jeg skal til INDIANA. Riktignok ikke en av de tre statene jeg ønsket meg til i utgangspunktet, men plutselig betyr det ingenting lenger. Jeg skal til en familie på fire med en hund og to katter. Jeg skal faktisk få to tvillingbrødre på 10 år, jeg skal på amerikansk high school, jeg skal til USA.

Datoen er satt. 3. august begynner jeg på skolen. Southwestern High School. Kanskje skal jeg drite i alt jeg liker å kalle grenser og bli cheerleader? Tennis, svømming, basket, pil og bue, fotball, korps, alle slags klubber... så mye å velge mellom. Rent bortsett fra at jeg er totalt mislykket angående ballspill kan det jo bli kult. Shit au. Hvem bryr seg? Skal man få venner må man i det minste ha en god dose selvironi - noe jeg heldigvis har i mengder. woo!

"Merete is sure to have a great year in Indiana"
I believe you.