Sunshine State of Mind

VENNER, IT IS HERE. Sommer. Våren var forrige uke - nå er det 25 varmegrader! Jeg satt ute i sola etter skolen i dag med smoothie og bok. Aah, livsnyter. Shorts, topp, flats, solbriller.....*gni det inn* Blåbærsmoothie, musikk.. *gnikke gnikke*

Southwestern arrangerte en fundraiser på skolen i dag. Pengene gikk til tornadoofrene som mistet hus og eiendeler. Til sammen samlet vi inn over 36 000 norske kroner! Way to go! De arrangerte kanonball-, basketball- og volleyballkamper mellom elever og lærere. På skolen betalte vi én dollar for å slippe siste time til fordel for å se kanonballkampen, vi hadde en donasjonskonkurranse mellom trinnene for å vinne iskrem til trinnet som donerte mest penger, og vi hadde basketball- og volleyballkampene i kveld der man betalte 5 dollar for inngang og kunne kjøpe t-skjorter og kaker.

Om 5 dager er jeg på vei til DC og NYC! :D Det har ikke gått opp for meg at jeg skal se alle plassene jeg hittil bare har sett på film. Statue of Liberty, Times Square, Central Park, White House, museer, spisesteder, verdens andre mest besøkte kino for premieren av Hunger Games (!!!)....jeg er i ekstase. Liz er partneren min fra turen. Vi må være sammen 24/7. Dessverre har Liz klart å brekke noe i foten sin, så hun har på denne svarte snowboard-boot-lignende tingen for støtte. Vi kaller henne 'cripple', 'Forest' og 'gimpy'. Hohoh. My life is Mean Girls. Jeg har beroliget Liz med at mottoet mitt for turen - et ekko av min bro Bush - er: "No Liz left behind."

Forhåpentligvis slipper jeg å bære henne, men hva vet vel jeg -- blir jo mye gåing. I så fall er det god foreberedelse for Grand Canyon. Det blir én tøff uke! Vi skal gå en mil hver dag. Minst. Men herrejesus som jeg gleder meg!
I dag er det nøyaktig 3 måneder til jeg lander på norsk jord. Hvor ble det av tiden?

Til slutt vil jeg dele denne sangen med dere. Vertsfamilien og jeg så The Lorax på kino på søndag, og den var kjempesøt. Jeg har hatt denne sangen på hjernen siden....why, why..
Let It Grow - from The Lorax

I'm never going down, I'm never giving up

*nynne nynne*
I dag har vært en nydelig dag. Sol og vår. Jeg ruslet ute og tok bilder av vårtegn. Trærne begynner å få blader og det er påskeliljer overalt. Jeg kjenner at jeg vil ha vår nå. Er så lei av den triste mangelen på skikkelig vinter at våren like gjerne kan komme brakende nå. Dear, Lord, gi meg vår.

Jeg hører på denne sangen akkurat nå. (Jeg kjemper i mot å synge med med all min viljekraft....resten av gjengen her sover søtt) We The Kings har så mange sanger som gjør meg glad.

En liten bit isolasjon vitner om tornadoene fra forrige uke.

Livsnyter som jeg er, la jeg meg ned i gresset. Det var så vakkert ute, og campusen var helt stille. Collegestudenter i USA er akkurat som min kjære Beate: De kan sove til verden går under...eller i det minste til kl. 14. Siden jeg kom hit har jeg faktisk sluttet å sove lenge om morgenen! Jeg står opp senest 8.30 om morgenen nå. Sånn går det når du bor i samme hus som to tiårige tvillinger som våkner før sola står opp. Å stå opp tidligere er faktisk noe jeg setter pris på (...hvem skulle ha trodd det) - jeg får gjort mye mer ut av dagene, og ingenting slår roen en på morgenkvisten før resten av verden våkner til liv.

Over til noe annet. Her er noen av mine nyeste kunstprosjekter fra Art på skolen!
I begynnelsen av semesteret lagde vi "marmorisert" papir med barberskum og maling, og så lagde vi en 3D-installasjon med det etterpå. Vi måtte bygge utover med flere lag av papir. Jeg lagde en fisk.

Et annet prosjekt var å lage et bilde av bittesmå utklipte biter fra ukeblader. Jeg valgte å lage et portrett--- dødsmye arbeid. Å jobbe med å lime små kvadrater på papir er IKKE dritt etter to timer. IKKE i det hele tatt. AT ALL. Likevel, det var morsomt å gjøre noe jeg aldri har gjort før.

Og til slutt......vannmaling. Again! Jeg har gått fra å hate vannmaling til å elske det! Det har mye mer potensiale enn jeg trodde. Oppgaven var å male et bilde basert på en quote, sangtekst, eller noe i den duren.

UPDATES:
- Én uke til jeg er i DC og NY!
- To uker til jeg er i Florida! Beaches, baby.
- I dag fikk jeg kanelsnurrer til frokost. Gotta love USA.
- Jeg leser Twilight. Again. Againagainagain. Det var den eneste boka jeg tok med fra Norge.
- Det skal være over 20 varmegrader hver eneste dag neste uke! USAUSAUSA.
- Jeg begynner å innse at...my days are numbered. Motstridende følelser dominerer. Jeg gleder meg ubeskrivelig mye til å se igjen alt jeg dro fra for så lenge siden, men på den andre siden har jeg endelig etablert meg selv her i mitt nye liv. Å dra fra alt jeg har begynt å elske her blir grusomt. Disse to polene av følelser balanserer hverandre ut til en viss grad. Ingenting jeg kan gjøre - jeg får bare nyte hver eneste dag her som best jeg kan!
- Jeg liker denne sangen også:

Helt normalt

I dag har det vært 20 varmegrader og sol ute. Jeg klager ikke (not at all), men været her i Indiana er helt vilt... På fredag forrige uke hadde vi tornadoer, på lørdagen var det sol, søndag begynte det å snø, mandag våknet jeg til 5 cm snø på bakken, på tirsdag var det oppmot 20 varme og sol, og i dag var det sommer. I morgen skal det regne til de grader....

Synet jeg våknet til mandag morgen.
Jeg bare: "Oh LORD. Snow day? SNOW DAY?"
Southwestern: "...no."

Om 1,5 uke er jeg på senior trip i DC og NY. Jeez, hvor jeg gleder meg. Vi har fått en oversikt over alt vi skal gjøre, og jeg vet allerede at jeg kommer til å være halvdød etter den uken. Alt som kan gjøres i DC og NY, skal gjøres. Alt som kan sees i DC og NY, skal sees. Én intens uke.
Derfor passer det særdeles bra at uka etter skal tilbringes på Floridas hvite strender. Jeg kommer hjem midnatt til søndag - slapper av og bygger opp litt energi den søndagen - og vi drar nedover mot Florida mandag morgen. Null fly. Bare bil. Road trip.

Litt politikk. Jeg følger litt med på det kommende valget her i landet, og i den forbindelse har jeg sett noen av rebulikanernes taler på tv. De skremmer meg. Mye av det de sier og lover kommer til å få store konsekvenser om de kommer til makten, og de er så fryktelig, forferdelig konservative. Aaaah, lille liberale europeeren som jeg er, kjenner at jeg er uendelig glad for å bo i et mer sosialistisk samfunn. Jens og Erna er kanskje ikke feilfrie (hva vet vel jeg....norsk politikk er så grusomt kjedelig i forhold til amerikansk, og jeg har aldri orket å bry meg. Hvor er dramaet og likhetstrekkene til såpeopera liksom?), men de er ikke overbevist om at Gud har gitt dem all deres makt (...or?), at velferdsprogrammer og -tilbud betyr mangel på personlig frihet i negativ forstand, og at det er null problem å halvere prisen på bensin uten at det får konsekvenser (..det er jo ÅPENBART at det er Obamas feil at bensinprisen er over 3 dollar/gallon). Men dette er min personlige mening...tror jeg heller bittelitt mot den demokratiske siden.

UPDATES:
- En ung mann i Hanover døde på fredag. Han renset skytevåpenet sitt og det backfired.... Våpenlovene i dette landet er veldig åpne. En 5-klassing hadde med en pistol på skolen tidligere i forrige uke også. Det er en del uansvarlige mennesker her. I forrige uke var det også en skyteepisode på en skole i Ohio. En gutt begynte å fyre løs i kantinen, og det endte med at tre gutter omkom og en ble alvorlig skadet. Heldig at ikke flere ble skadet.
- Månen var gigantisk i dag. Sånn forresten.

Det er hva jeg kaller en smak av lønnesirup

I dag har vertsfamilien og jeg vært på Maple Syrup Festival! Den var i en liten by kalt Madora (mindre enn Hanover...seriously. Dvergby), en drøy time fra her jeg bor.

Vi tok en shuttlebuss fra byen ut til lønnesirupgården. Det er første gang jeg har reist med en av de gule skolebussene - BIG MOMENT - ettersom jeg til vanlig er dødslat og tvinger Sharon til å kjøre meg. Vel ute på gården gikk vi rundt å så alt som kunne sees. De tappet saft fra trærne, og 40 liter saft gir én liter sirup. De koker ut vannet, og det er en prosess som tar gaaa-anske lang tid.

Vi spiste pork chops med lønnesirupbarbeque til lunsj (mmmmmm), lønnesirup-kettle corn (karamellisert popcorn.....amerikanere...), lønnesirupcroissant med kanel, lønnesirup-corn bread, lønnesirup-meat loaf, lønnesirup med rum.... Sistnevnte smakte himmelsk! (Ta det med ro, mamma. Det var ikke noe alkohol i den). Rumsmaken skyldes at lønnesirupen har blitt lagret i tønner som inneholdt rum tidligere.

Marinerte pork chops, bønnestuing, poteter, en "roll" og smør.

Ellers var det en del andre aktiviteter der. Man kunne dra på tur med hest og vogn, ansiktsmaling, lage tau, se på små dverghester, ta bilde i en sånn face-in-hole-greie, lage stearinlys, kjøpe lønnesirup, se hvordan ulike folkeslag lagde lønnesirup (indianere, europeiske innflyttere), smake på lønnesukker (kjempegodt!)..

Davy Merete Crockett

Her er jeg med lyset mitt.

Ken og jeg.

UPDATES:
- Kjendis over natten: Intervjuet av VG.
- Tornadoene var mye værre enn jeg trodde. Mange har mistet livet. Jeg så rester av isolasjon i trær og på bakken rundt omkring på campus. Sjukt.

Livstegn fra tornadoland

Haggel på størrelse med isbiter, regn, varmt vær....it's tornado time.

Sharon rakk akkurat å hente meg på skolen før sirenene startet. Sirenene uler om det varsles en tornado, og alle skal søke tilflukt i kjellere eller rom lavt i huset.Så det var det vi gjorde. Jeg hentet pc, kopp med kaffe og bok, Sharon fikset tepper og stoler, og Ken kom med eplepai.
Nå har vi sittet her i en snau time. Ble overlykkelig da jeg fant ut at jeg hadde internett her nede. Må jo kunne poste kryptiske dødsmeldinger på Facebook om en tornado faktisk slår ned her i Hanover.
Det har hittil vært mange, mange tornado touchdowns rundt oss, men ikke akkurat her i Hanover. Og jeg bør vel være takknemlig for det. En av touchdown'ene var bare noen kilometer unna oss, og den skal visst ha revet en brannstasjon over ende.

Dette blir nok ikke siste gang jeg gjemmer meg i kjeller'n. Det sies at det skal bli et rekordår når det gjelder tornadoer i år, og sesongen er april/mai. Dette er en tidlig tornado med andre ord. Det er ille å si det, men jeg er fylt til randen med skrekkblandet fryd. Litt som å se haier i glasstunneler i et akvarium, eller slanger. Mehee.

Nå fikk vi en opprigning på hustelefonen som sa: "The previous emergency has been resolved. You may continue your normal activities". Vi er trygge. FOR NOW. Fortsatt litt torden og lyn, men det er jo bare ruskenusk i forhold til en 800 meter vid tornado som knuser hus.

Det ble gradvis mørkere og mørkere ute da tornadoværet nærmet seg, og nå som det er mer eller mindre over er det helt lyst ute igjen. Kjemprerart å oppleve.