Meet Fluttershy

Jeg har hatt en sjuk bakeperiode i det siste. Det har tatt helt av. Jeg må skjerpe meg....ellers må de stakkars foreldrene mine benytte alle inntekter på kilovis av mel, sukker, egg og hva enn som eksisterer av nødvendeligheter når det kommer til baking. Når det er sagt - jeg er glad i baking. Ingenting er som skikkelig hjemmelaget mat. Særlig kaker. Takler ikke kjøpekaker. Drep meg.
Jeg har bakt eplekake, eplepai, eple- og bjørnebærpai, brownies, rabarbrapai, brød, snurringser, fristelser, gulrotkakemuffins............ Jeez, nå som jeg ramser dem opp innser jeg akkurat hvor ille dette er.

I dag (og i går..) jobbet jeg på det mest tidkrevende verket hittil; en bursdagskake til Benjamin som fylte 18 voksne år. Jeg må bare legge meg flat og si at jeg ble litt i overkant revet med. MEN. Resultatet ble bra, over all forventning faktisk, og Benjamin ble fornøyd. Det skulle riktignok bare mangle, though.....når jeg har brukt 7-8 timer på å kreasjonen. Jeg var klar til å skade eventuelle bøller og andre med ønske om å volde my baby skade. Time and effort and love. And more time. Det er det jeg har ofret. Om det hadde vært bortkastet, hadde jeg lagt meg ned i fosterstilling og grått øynene mine ut.

Her er den. En to-"etasjes" brownie med sjokoladeglasur, gulrotkakekrem, marengs, og med en Fluttershy som pryder sentrum. Ifølge to av mine gode venner er Fluttershy den beste MyLittlePony'en, så det måtte bli den. MyLittlePony er en obsession blant flere av vennene mine (...jeg har bare akseptert dette faktum og valgt å ikke stille spørsmål), og MLP var uansett et passende tema for en 18-årsdagkake. Så da ble det det.

Bursdagsbarnet. Eller....bursdagsvoksenen.

Så kom Isbilen. Som på kommando. Festen ble tatt til nye høyder! Benjamin fikk møte Isbilmannen. Starstruck. Words are not enough. Han fikk tilogmed kjøpe is av ham.

Today I met a trønder.

Det var et stort øyeblikk. Jeg lærte litt om karsk og barter. Trønderen in question er min kjære Beates kjæreste, Lars. (He's a keeper, Beate.) Jeg lagde eplepai og jordbær til dem, og de ga meg en flaske vin og en pose med Daim. Fair deal.

Jeg spiste annen god mat i dag også! Pappa kjøpte take away sushi på Bambus i Sandvika. Om du liker god mat (ALL OF YOU.) - spis middag på Bambus en gang. Det er etter min mening den beste restauranten i Sandvika. Så, løp.

Så skal jeg blogge litt om malingskraping. Eller ikke. Ok, litt. Jeg har vondt i hendene. Om foreldrene deres foreslår at dere skraper av all maling på gamle dører - IKKE gå i fella. Bare om betalingen er god vil det være verdt det. Og ikke hør på P4 når dere jobber....for de spiller samme sangene om og om igjen. Og "variert musikk" er en løgn. ARGH, kjenner sinnet koke bare ved å tenke tilbake på de fire timene med P4 jeg såvidt overlevde.

Jeg føler meg så mektig når jeg blogger. Hele verden har potensialet til å lese mine ord. Oh, the pressure. Det er ikke så lett å finne balansen mellom store tanker og ubetydelige detaljer fra livet mitt. Jeg har nok en forkjærlighet for de ubetydelige detaljene. Og strengt tatt er de ikke ubetydelige heller. Så det får bli hva det blir! Lover å løse verdens fattigdomsproblem siden. Men først. Ferie.

Enkelt Og Greit.

Det er trafikalt-grunnkurs-mannens tre favorittord i hele verden. Jeg gikk ut av telling på hvor mange ganger han avslutter setninger og temaer med den vesle frasen. "Og slik er det. Enkelt og greit."
I dag var kurskveld nummer to, og i morgen har jeg den siste. THEN, my friends.....then... blir det tid for å sette meg bak rattet og vise universet at jeg var skapt til å kjøre bil. Dessverre er kurset nærmest uutholdelig kjedelig, og det krever alt jeg har av viljestyrke for å ikke gjespe, sovne eller dø. Drømmen om sertifikatet keeps me going. Og Bolla da. Det er fint å ha lillebror der.

Jeg nyter ferien ellers. Mamma og pappa har vært generøse nok til å gi meg sommerjobb, og jeg tilbringer utallige timer med å skrape maling av dører så de kan males på nytt. Det hele er en særdeles innviklet prosess som krever høy intelligens og ubegrenset muskelkraft. Med andre ord er jeg perfekt for jobben. Hittil har lillebror og jeg skrapet to dører rene for maling. Gud, vi er for flinke.
Det er snart på tide å skaffe meg en "ordentlig" jobb også. En med fancy arbeidskontrakt og slikt. Snart. Till then.

Tenkte å poste noen bilder jeg tok for litt siden. Espressohhh.

OG jeg kjører et nytt design nå. Følte for å oppdatere bloggen litt nå som jeg går inn i en ny fase i livet igjen. Dette er ikke lenger en ren utvekslingsblogg, og jeg ønsket ikke at utformingen skulle bære preg av utveksling anymore. Så. Neste punkt på listen er å endre bloggadresse, men DET orker jeg ikke tenke på helt ennå. Ush.

Mmm Mmm Mmm Mmm

50 shades of grey. Det er absolutt tittelen på en populær, bestsellende erotisk roman, men jeg vil påstå det også er en passende beskrivelse på norsk sommer. Her sitter jeg med et fint utvalg av shortser og sommerkjoler jeg gikk til anskaffelse av i USA, og jeg har ingen bruk for dem whatsoever. Jeg begynner å tro at dette er en straff fra oven for at jeg allerede har hatt "sommer" siden februar. So unfair. DEAR GOD FORGIVE ME.

Nuvel. Jeg har bestemt meg for å ikke la regn og gråvær hindre meg i å leve livet denne sommeren. Det blir grillinger og hygge uansett. Fredag var jeg på grilling hos Maud. Tok masse bilder. Jeg må bare sitere min amerikanske venninne Alex fra da hun så bildene: "I'm jealous of how classy you Norwegians are." Norsk grilling er ikke helt som amerikansk BBQ. Misforstå meg rett; BBQs er supre, men nordmenn vet også hvordan man griller. Og vi kan det med tilbehør.

Guro kom til grillingen! Hun kom hjem den morgenen, men søvnmangel stoppet henne ikke fra å komme til Maud. Aww, Guro. I missed you. Jeg er så glad for at du var i USA også, og ikke minst at vi fikk vært sammen over nyttår! :D

I går hadde jeg noen venner over til middag. Det er lenge siden jeg kokkelerte, men jeg må fader meg si at jeg fortsatt vet hva jeg driver med. Ikke for å skryte..........MEN DET VAR SÅ VELLYKKET. Høh.
Det tok seks timer å perfeksjonere det hele, men det var verdt det.

En utvekslingsblogg uten utveksling

Så lenge siden eventyret begynte.

Nå sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre med denne perlen av en blogg. Jeg har jobbet og slitt for den i  over et år nå. Uten tvil, jeg stortrives med å blogge, og det har vært en glede å dele mine tanker og genistreker med offentligheten. Men. Nå sitter jeg her med en blogg som plutselig ikke har et klart og tydelig purpose lenger. Hva gjør jeg? Jeg har delt hverdagen og livet mitt i USA gjennom et år, men vil noen fortsatt finne bloggen interessant lesestoff videre når USA-delen av konseptet er tatt ut av ligningen? Vi får se. Kanskje jeg får en umettelig lyst til å dele tanker om det å være i Norge igjen, eller diskutere verdensproblemer og deretter løse dem alle. Det hadde vært noe.

Først kan jeg jo begynne dette USA-blogg-blir-til-bare-Merete-blogg-prosjektet med å fortelle litt om mine siste to og en halv uke her i landet. 18 dager har jeg vært her nå. Det føles som om jeg har vært her mye lenger, men samtidig er jeg også bare i begynnerstadiene av tilvenningsprossessen. Jeg møter på nye norske ting jeg har savnet hele tiden, eller bare ting som er veldig norske. Som da jeg så Lano-flasken henge i dusjen. Jeg bare: "Oh, Norge." Og da jeg deretter innså hvor knøttsmå beholdere alt selges i her i landet. Og de skyhøye prisene som gir meg lyst til å krympe sammen og dø. Eller bare begynne å vedde på hester eller vinne i Lotto. Nei, men seriously. Små sjampoflasker, små alt. Og høye priser. En kopp kaffe til 40 kr? Og en vaffel til 25? WHAT IS THIS.

Ellers har jeg fått eggdilla. De spiser jo søren meg ikke egg med skje i USA. Den siste uka har jeg spist 1-2 egg hver dag. 6,5 minutter i kokende vann. 2 minutter nedkjøling. Perfeksjon. Jeg må ta igjen for mangel på egg-med-skje.
En annen ting jeg har begynt å venne meg til er å være voksen. Endelig betyr det noe å være 18. Jeg har vært på vinmonopolet, høhøh. Så ufattelig voksen. At det går an. Snart tar jeg trafikalt grunnkurs også (litt på etterskudd, men pfffthh), og etter et par ganger på veien tar jeg førerkortet, og da blir jeg fader meg det vokseneste voksne mennesket i verden.

Jeg har tilbragt en uke på hyttetur med herlige venner. Spille spill, gå turer, lage mat sammen, sove, handle, tur til Grimstad, båtturer, bading og mye kos. Badingen var nok ikke det lureste jeg har gjort for nå ligger jeg på sofaen, overbevist om at jeg har lungebetennelse, streptokokker og kanskje kreft. Mulig at jeg bare er lettere forkjølet og har litt feber.
Det er overraskende hvor lett det er å gli inn i vennegjengene mine igjen. Føles ikke som om jeg har vært borte i det hele tatt. :D

Siste ting jeg vil dele med verden i dag er at min nydelige venninne Kendall kommer på besøk til meg og Norge i slutten av måneden! WohoooO! Dette blir så bra :D

One Caffe Latte. Please.

Today.
Kendall, Saige og jeg dro til Madison Coffee & Tea igjen. Det er den beste tradisjonen. Too bad vi ikke begynte før en måned før jeg drar. I dag skypet vi med mamma, pappa og Anders. Det var kjempemoro. Saige og Kendall var i ekstase over å få møte my creators.
Etter kaffe gjorde Kendall og jeg matteleksene våre på college campus'en. Nyter finværet.

Sosialt Selvmord. I love myself.

Next week.

YES.

Kool Katz

Hullo.
I dag var jeg smart. Ikke at det er noe nytt, hohoh....men jeg var ekstra smart. Jeg tok nemlig med meg kameraet på skolen! "Neimen, MERETE! YOU SO CLEVER."
Her er noen av bildene!

Noen som ønsker seg en spekkhoggersparegris til jul?

Nick hadde med seg Red Solo Cups til Art...men passet jo partystemningen vi alltid lager uansett.

My locker! 469.

I love you, Saige.

Etter skolen dro Kendall og jeg til Madison Coffee & Tea, den eneste coffeeshop'en i Hanover-området. De har super kaffe. Og vi kjøpte muffins. :> Life has been grrreat today! Jeg lekte meg med Instagram'en hennes. Mehehhe. Obsessed. Jeg kunne ikke stoppe.

Tar bilde-i-speilet til neste nivå! Woop.

Og etter det tok vi drøssevis av flere bilder. Vi stoppet på colleget, fant en plen, og hadde masse morro. Jeg hadde 144 bilder på kameraet da jeg kom hjem - ikke dårlig. Noen av de bildene er å finne på Facebook for mine heldige bekjente. Mehe.

UPDATES:
- JEG ER HØY PÅ SOMMER! Livet er herlig.
- Kendall og jeg har avtalt å ha kaffedates oftere. Minst én gang ukentlig.
- I kveld hadde vi en Geology Club get-together. Ken kokkelerte frem sin berømte kaktusstuing, og Sharon mekket en fantastisk hvit-sjokolade-og-bringebær ostekake!