søndag 3. juni 2012

Where have the times gone? Baby, it's all wrong.

Nå sitter jeg i sofaen i stua. Moro hvordan dette huset nå er "hjemme". Jeg har bodd her i over 10 måneder. Stua, kjøkkenet, badet, rommet mitt, sengen min... Det er den merkeligste følelsen. Jeg klarer liksom ikke å beskrive det. Dette er hjemme, og Norge er hjemme-hjemme. That's as good as it gets, guys.

Jeg har bare to hele dager igjen hos den nydelige vertsfamilien min nå. Mandag og tirsdag. Midnatt til onsdag kommer min vakre mamma og pappa, og herlige Bolla. Jeg gleder meg masse til å vise dem den amerikanske byen min, det amerikanske hjemmet mitt, den amerikanske familien min, de amerikanske vennene mine og alt annet som måtte poppe inn i hodet mitt.
Det er ganske viktig for meg at mamma og pappa kommer hit. På den måten kan de til en viss grad (....er jo begrenset hvor mye av Hanover de kan prosessere på en halv uke..) vite hva jeg snakker om når jeg beskriver opplevelsene mine fra dette året. Og de kan få møte familien min og vennene mine! Ved å komme hit, hjelper de meg mye med transisjonen tilbake til Norge. Det høres kanskje tåpelig ut at det skal være vanskelig å venne seg til Norge igjen, men det er utrolig hvor mye som gjøres annerlede hers. Jeg har nå tilpasset meg å bo blant amerikanere, og det gjør noe med en å bo blant mennesker som har et annet syn på liv og samfunn.

Jeg er litt tung til sinns nå. Det har ikke gått opp for meg at jeg har en snau uke igjen i Hanover......bare så vidt. Jeg kjenner det i magen. Når hele livet mitt her endelig fungerer helt supert, når alle brikkene har falt på plass og jeg har funnet "my spot", da er det hele over. WHY? So unfair. Det tar et år å finne ut hvor du hører til i et nytt community, men da er det tid for å dra hjem.
Det jeg syntes var kjempeinteressant er at jeg startet med helt blanke ark. Jeg mener...blankere ark får du virkelig ikke. Ingen kjenner deg i det hele tatt. Likvel endte jeg opp med omtrent samme typen mennesker. Jeg hang med en masse ulike folk i begynnelsen før jeg slo meg til rette med en gruppe gode venner. De praktisk talt adopterte meg rett inn, og jeg er så takknemlig for at de så meg for Merete og ikke 'hun fra Norge'. Disse vennskapene jeg har dannet kommer til å vare. Om ikke mine elskede amerikanere kan komme på besøk til meg, kommer jeg til dem. That simple.

Jeg begynte å pakke kofferten min i dag morges. Eske nummer to er klar til å sende hjem, men jeg må vente til i morgen fordi postkontoret er stengt. Yeah....I know....USA og deres åpent-24-timer-i-døgnet is a lie. So sad.

Så stusselig mitt vakre walk-in-closet har blitt nå..
Hele familien spilte brettspillet Agricola i dag. Det tok oss......5 timer kanskje? My host family knows their board games. De har den mest ekstensive samlingen av brettspill jeg noen gang har sett. Med utallige special editions og versjoner av spill. Respekt.
Isaac og jeg var på samme lag, og vi kom på andreplass. Woho!

Etter mine beregninger har jeg nå bare fire kopper kaffe igjen å drikke her i dette huset. Det traktes kaffe hver morgen og hver ettermiddag. Kverner hele bønner hver gang. Jeg kan ikke gå tilbake til pulverkaffe nå......jeg er skjemt bort. Dette er forresten koppen jeg alltid drikker kaffen min fra. Jeg kommer til å savne deg, min kjære følgesvenn.

Sharon har fremkalt noen av bildene fra dette året, og de har blitt rammet inn og pynter nå opp stua. Jeg kommer til å savne denne gjengen på fire så mye. De har vært den beste vertsfamilien en kunne ønske seg. Uten å nøle tok de meg inn i familien sin. Nå føler jeg meg som et familiemedlem, og det er synd å dra når ting endelig har falt på plass. Å bo med mamma og pappa igjen blir selvfølgelig fantastisk! Men det handler ikke om å velge en familie over den andre. Jeg er bare så heldig at jeg kan si at jeg har to familier som er glad i meg.

Her er det siste maleriet jeg laget i USA. Det skal være et selvportrett, men det er første gang jeg har prøvd å male meg selv...Jeg er egentlig veldig fornøyd.

Sanger jeg hører på nå:





5 kommentarer:

  1. Vi håper vi kommer oss avgårde som planlagt. Streiken trappes opp nå, men de skal i hvertfall i forhandlinger igjen nå i dag. Gleder oss vanvittig til å se deg igjen. Og til å treffe familien din og vennene dine. Det blir ikke lett for deg å dra derfra, det skjønner jeg. Men vi skal trøste :-) Kanskje det hjelper bitte litt.

    SvarSlett
  2. Du er utrolig flink å skrive, Merete! Jeg tror jeg har lest alt du har skrevet under hele oppholdet (stalker.....) og jeg håper du fortsetter å skrive når du kommer hjem :)

    SvarSlett
  3. Enig med kjære anomym øverst. eg har lest alt. og håper du fortsetter. fyfasken du e flink å male!!!!

    SvarSlett
  4. Kva koster det å sende heim pakker?

    SvarSlett