onsdag 18. januar 2012

Om det å være over halvveis.

Vet dere, de siste ukene har vært helt supre! Jeg har bare kost meg. Bare. Antar at grunnen er at jeg er over halvveis. Jeg tror at å vite at jeg snart er i Norge igjen har fått meg til å innse hvor viktig det er å utnytte tiden jeg har igjen i USA. Hjemlengsel eksisterer ikke lenger - jeg ser jo familien snart. De kommer hit sent 5. juni, og da skal vi ta verdensrekord i lengste klem. Look for me in the next edition of Guinness World Records.
Jeg merker det selv at jeg er mer sprudlende for tiden, og det er absolutt herlig. Å bare føle seg glad og full av positiv energi. Før jul var jeg indirekte stresset hele tiden; alt var nytt, og jeg hadde ikke fårr reetablert komfortsonen min ennå. Men nå....nå er det andre boller (..har alltid hatt lyst til å bruke det uttrykket. Det er så pinlig norsk). Nå er alt stresset og gnissingen borte. Skolen går bra - elsker den nye timeplanen min. To timer kunst i strekk var den beste avgjørelsen ever. En lang pause midt mellom matte og fysikk. Det er egentlig litt synd at Sandvika vgs ikke tilbyr kunstfag...eller at norsk videregående ikke tilbyr kunstfag uten at du må ha mange ekstra timer i uka generelt. Geh.
Nuvel. Jeg koser meg også masse med vertsfamilien min. Jeg har blitt veldig glad i dem. Alle 4 + 1. Ken, Sharon, Isaac og Owen. + Terra. Yndlingshunden min i hele verden. Jeg er yndlingsnordmannen hennes. Mutual love.

I dag har det vært sol og fint vær. Begynner å tvile på at jeg noensinne kommer til å få oppleve en Snow Day. How depressing.
Planene for resten av kvelden i dag er: Middag, litt lekser, trene/sikle-mens-jeg-beundrer-college-guttene-trene på Horner Center (the Gym på Hanover College), dusje, og så se på et hjernedødt, amerikansk tv show for moro skyld. Jeg må også velge ut baby pictures til årboka. Alle seniorene skal levere inn et babybilde av dem selv. Jeg fikk mamma til å sende meg noen. Bortsett fra at jeg ser ut som en gutt, er jeg litt søt.. Fikk ikke skikkelig hår på hodet før jeg passerte to.
Her er mine favoritter:

Nedtellinger:
- 10 dager til Homecoming.
- 60 dager til Senior Trip til NY, DC og Philadephia.
- 93 dager til Grand Canyon.
- 115 dager til bursdagen min.
- 139 dager til mamma, pappa og Anders kommer hit.

3 kommentarer:

  1. Jeg blir så glad når jeg leser bloggen din. Sitter og smiler for meg selv. Når man leser skrekkhistorier om utveksling i avisen, er det godt å vite at du har det så bra. Og at du har kommet til den beste vertsfamilien :-)

    SvarSlett
  2. Å, som jeg digger blikket ditt på bilde nummer tre! Og alt du skriver så klart! :)

    SvarSlett
  3. Så bra Merete. Vi koste oss da vi så gjennom bildene i går. Lite hår, ja. Men mye inni i hodet.

    SvarSlett