Fredag den trettende

Alltid like spennende å se hva som skjer på denne dagen. Fryktet død og fordervelse, men nok en gang gikk jeg fra det med livet i behold. Takk og lov. Det eneste negative jeg kan peke fingeren på er at vi ikke fikk Snow Day i dag, selv om det var snø på bakken. How depressing. Å tro du har muligheten til å sove lenge for så å bli vekket av den stygge, stygge vekkerklokken din. Herreherre.

Alex og jeg dro på kino i kveld. Det er jo en godkjent måte å tilbringe fredagskvelder på. Vi så Sherlock Holmes-filmen, og jeg må si den falt i smak! Meget underholdende. Det er noe med dialogen. Og Robert Downey Jr. Han er langt oppe på listen over eldre kjekkaser jeg kunne tenke meg å gifte meg med. Har hørt rykter om at han har alkoholproblemer - men gud, vi har da alle våre minor flaws.

Vi hadde med en del godteri inn på kinoen. Jeg hater alltid meg selv etter å ha kjøpt amerikansk godteri. 1) Det smaker ikke noe godt. For søtt. 2) Jeg glemmer alltid hvor dritt det er, og så kjøper jeg det igjen. BUT NEVER AGAIN. EVER.
Men. Det var én ting jeg måtte kjøpe i dag. Det var et godterisett kalt "Take to go". Dere vet at vi har sånne små godterihamburgere i gjennomsiktige plastbokser? Vel, dette var USA-versjonen. Og da holder det ikke med en ussel liten hamburger. Nei. Det var to hamburgere, to colaflasker, en hot dog, en pizza i fem biter, og til sist, men ikke minst, godteri-french fries. Blew my mind.

Vi var en tur innom walmart etter kinoen, og jeg fikk kjøpt magazines og bringebær. Standard innkjøp for meg.

Kjøpte også en bok - gjelder å jevnlig stimulere hjernen for å opprettholde intellektuell aktivitet. Har jeg hørt. Somewhere. Jeg gikk for "The Hunger Games". Elsker den boka. Har du ikke lest den? Enten gå og gråt øynene dine ut av ren skam, eller les den. Ganske populær serie i USA. Folk klarer nesten ikke å vente til filmpremieren i mars. Meg selv inkludert. Good story. Good-looking guys.

Jeg hadde ikke sett Alex siden før jul, så i kveld ble tiden for utveksling av julegaver. "Merry Very Late Christmas," som man sier i USA. Jeg ga henne norsk sjokolade og røde fisker (jeg ofret 6-8 til en god sak...fordi jeg er så snill), og spanderte kinoturen. Hun ga meg en PILLOW PET. O M G. Og det er en ELG-pillow pet, nontheless. Søtere elgpute hadde jeg aldri sett.

På lappen på kosedyret står det:
"Chocolate Moose (mørkebrun pels):
I have big golden antlers for all to see,
And my dark brown fur is soft as can be,
I know you will love me, I'm very sweet,
Because chocolate is my favorite treat!"

Jeg undret. Er den virkelig så myk som lappen skal ha det til? Forsiktig la jeg hodet ned på elgputen, og ......SANNELIG.
"JEZUZ, MYKESTE PUTEN IN EXISTENCE."

"I'll never move. Ever."

Og så levde Merete lykkelig i alle sine dager med hodet på elgputen sin.