Null seks tretti

Så ufyselig deprimerende. Stilte nettopp vekkerklokka mi....for første gang på to uker! Outrageous (<-- det er forresten et av mine yndlingsord på engelsk. Andre favoritter er "dismember" og "postpone")! Min 16-dager lange høstferie er over. I morgen tidlig må jeg våkne til den drepende klokkeringingen klokka 06.30. Guuuh......drep meg. Skrekk og gru. SO not ready for this.

De siste dagen har jeg gjort masse av ingenting. Og jeg skulle gjerne ha gjort det et par uker til. Nåja, jeg skal kanskje ikke klage. Dere der hjemme fikk jo bare én uke (hehehheee). Jeg skal la meg selv sørge i omtrent 15 minutter til før jeg tar meg sammen. Så skal jeg begynne nedtellingen til jul. GIRA. Jeg kjenner at julemodusen kommer krypende. I dag, for eksempel, spiste jeg en appelsin. Og så luktet fingrene mine appelsin leenge etterpå. Amazing. Jul og vinter blir så bra! Og når amerikanerne legger seg ned i fosterstilling og gråter fordi det begynner å bli kaldt og frost på bakken, skal jeg ta på meg bikini og danse rundt i gatene. For jeg er norsk. And that is how vikings roll. .....greit. Jeg skal i det minste fnyse høyt hver gang folk sier at det er kaldt. "DER HVOR JEG KOMMER FRA syter vi FAEN meg ikke over litt FROSTING I GATENE." Og hvis jeg føler meg ekstra kul og tøff skal jeg kalle dem pingler. Men det er bare hvis jeg føler meg ekstra kul og tøff. Which is basically 24/7.

Forhåpentligvis kan jeg drive litt markedsføring for Norge (aka show-off) med langrennski. Sharon og Ken er blant de eneste menneskene som er stolte eiere av to par langrennski her i Hanover. Jeg krysser fingrene for et par meter snø. Og kanskje jeg kan danne et langrennskolelag hvor jeg kan være den ubestridte mesteren.

Akkurat nå har jeg det kjempebra her! Det er flere grunner til det:
- Jeg har ryddet rommet mitt, og det var skikkelig nedstressende. Inner Peace, Inner Peace.
- Jeg har spist sunt i det siste, og hvis det er noe som gjør meg deprimert så er det å tenke på alt jeg har inntatt i løpet av dagen når jeg legger meg i sengen min om kvelden. SÅ jeg løste problemet; jeg dro på Walmart, kjøpte frukt og grønt ++, og nå slapper jeg av.
- Jeg har trent. Jeg fant en måte å få tiden til å gå fortere på når jeg trener: Jeg tar med meg Harry Potter-boka, og leser mens jeg sykler. Such a nerd, I know. Men det funker. BAM.
- Jeg har planer. STORE planer. Jeg trenger å ha et prosjekt gående, sånn at hvis jeg ikke har noe annet å gjøre kan jeg fortsatt holde meg selv opptatt. Det er veldig viktig på utveksling. For hvis du ikke har noe å gjøre, begynner du å tenke. TOO much. Sjukt slitsomt. Så jeg prøver å unngå det. Så prosjektene mine er: Bake snurringser, strikke en hals, tegne, lese ut Harry Potter-bøkene, konvertere alle målene på de julekakeoppskriftene jeg har med fra det metriske systemet til det håpløse systemet de har her, lage julegaver, og lage et fotoalbum.
Om jeg fullfører alt dette, har jeg ingen anelse om jeg vil gjøre, men nå kan jeg i hvert fall ha litt valgmuligheter.
- Skolen er easy peasy.
- Menneskene her er snille.

Nei, nå har jeg skrevet way too much. Må nok lese mer Harry Potter. Bare sjekk det intense blikket hans... Such a babe.